Fagstoff

Mengde klorofyll a – et uttrykk for biomasse

Publisert: 12.10.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mikroskopbilde av planteplankton. Foto.

Klorofyll a er det sentrale pigmentmolekylet. Her lagres energien fra planteplanktonets fotosyntese. Måling av klorofyll a i vannmassene kan si noe om mengden planteplankton. Det er store variasjoner gjennom året.

Kurver som viser lysabsorpsjon i klorofyll. Figur.Klorofyll a og b. Kurvene viser lysabsorpsjon ved ulike bølgelengder. 

Primærprodusentene i havet

Planteplankton er hovedprimærprodusentene i havet og grunnlaget for det aller meste av livet der. De er frittsvevende mikroskopiske alger som kan fange opp solenergi ved hjelp av pigmentet klorofyll a. Gjennom fotosyntesen kan de omdanne uorganiske forbindelser (vann, CO2 og næringssalter) til organiske forbindelser, som er næringsgrunnlaget for alle dyr i havet, fra bakterier til hval. Bare kjemoautotrofe bakterier i varme kilder på havbunnen og denitrifiserende bakterier lever uavhengig av fotosyntesen.

Alle planteplanktonarter som utfører fotosyntese, har pigmenter som fanger lys med ulike bølgelengder og overfører energien til klorofyll a som er det sentrale pigmentmolekylet.

Måling av mengde klorofyll a

Ved å måle mengden klorofyll a som befinner seg i vannmassene, får vi et grovt bilde av mengden planteplankton. Men det sier ikke nødvendigvis noe om produksjon av planteplankton, eller om fotosynteseaktiviteten, siden klorofyll som er i ferd med å synke ned, det vil si dødt plankton, også blir målt.

Planteplanktonveksten avhenger av en rekke forhold som temperatur, saltholdighet og næringstilgang. Økt tilførsel av næringssalter vil kunne bidra til vekst i planteplanktonmengen.

Klorofyll a måles med sonder i vannet, eller ekstrahert fra filtrerte partikler, slik denne videoen viser.

Klorofyll i havet 

Store variasjoner

Det er store variasjoner i planteplanktonmengdene både i tid og rom. Tidspunktet for våroppblomstringen av planteplankton varierer, og mengden planteplankton varierer både gjennom året og fra år til år. Tidlig i vekstsesongen er planteplanktonveksten normalt betydelig større enn det som går tapt gjennom beiting fra dyreplankton.

Plansje som viser sammenheng mellom mengden næring, lys og planktonproduksjon. Om vinteren er mengden planteplankton i Norskehavet ekstremt lav med en klorofyllverdi som oftest er under 0,05 mg/m3. I løpet av våren og tidlig på sommeren øker mengden. Denne økningen, som kalles våroppblomstringen, er viktig for all produksjon i havområdet. Oppblomstringen kommer først i gang i kystvannet og opptil 5–6 uker senere i åpne havområder med atlantiske vannmasser.

Planktonmengden avtar etter våroppblomstringen og blir lavere og mer stabil gjennom sommeren. Sommeren varer ofte lenger i de kystnære farvannene, og her er den gjennomsnittlige planktonmengden lavere enn i åpne havområder.

Om høsten kan det bli en ny oppblomstring, men denne oppblomstringen skjer ikke hvert år og kan variere betydelig. Etter høstoppblomstring blir det stadig mindre planktonmengder fram mot vinteren. Mengdene reduseres langsommere i kystnære og sørlige deler av Norskehavet enn i de nordlige delene og i åpne havområder.

Oppgaver
Relatert innhold