Fagstoff

Forklaringer til grammatikk i leksjon 4

Kinesiske skrifttegn. Betydning: grammatikk. Illustrasjon.

Under følger forklaringer til grammatikk for dialogen I dyrehagen.

1. Retningskomplementer

Sammenlign det understrekede i de to setningene under:

1. 终于进来了,今天来动物园的人真多!
Zhōngyú jìnlái le, jīntiān lái dòngwùyuán de rén zhēn duo!
Endelig har vi kommet inn. I dag er det veldig mange som har kommet til dyreparken!

 

2. 等我们看完大熊猫再过去看老虎。
Děng wǒmen kànwán dàxióngmāo zài guòqù kàn lǎohǔ.
Vi drar først bort for å se på tigrene etter at vi har sett ferdig på pandaene.

Retningskomplementer er verb som lái – «å komme» – og qù – «å gå» – som legges til bak andre verb for å uttrykke noe om retningen det første verbet tar: lái uttrykker vanligvis en bevegelse mot taleren (den som sier noe) og qù en bevegelse bort fra taleren. Taleren sier setning 1. når de allerede har kommet inn i parken, og beskriver situasjonen fra det perspektivet. Dermed kommer lái bak hovedverbet jiìn – «å gå inn i» (sammenlign med engelsk «to enter»). Hadde person A stått utenfor og konstatert at person B endelig hadde kommet seg inn i parken, ville setningen ha blitt slik: (pers. B) 终于进去了 Tā (pers. B) zhōngyú jìnqù le.

I setning 2. brukes også qù bak verbet guò fordi taleren ikke har ankommet stedet ennå. guò er litt vanskelig å oversette til norsk, men kan sies å bety «å gå over (til et sted)», engelsk: «to go over (to)». guò betyr egentlig «å krysse (en gitt avstand)». Bruken av 过去 guòqù i 过去看老虎 guòqù kàn lǎohǔ uttrykker dermed at man krysser avstanden mellom her og der hvor tigrene befinner seg, for å se på dem. Hadde person A bedt person B om å komme bort, hadde man sagt 过来 guòlái i stedet, fordi person A allerede befant seg på stedet og bevegelsen skjer i retning av ham.

Oversikt over retningskomplementer:

 Verb                                                                     Verb + komplement

jìn:

jìn – «dra inn»

jìnlái – «komme inn»

chū:

chū – «dra ut»

chūlái – «komme ut»

shàng:

shàng – «dra opp»

shànglái – «komme opp»

xià:

xià – «dra ned»

xiàlái – «komme ned»

huí:

huí – «dra tilbake»

huílai – «komme tilbake»

 

 Mer om (komplekse) retningskomplementer senere.

2. 连…都 / 也… lián … dōu / yě ...

Dette er enda et fast mønster, med betydningen «til og med X (har blitt) VERB». I teksten har vi setningen 连大象都看了 Lián dàxiàng dōu kàn le, som betyr «Vi har til og med sett elefanter». Temaet innledes med lián foran, og kommentaren følger etter dōu / yě (de to har samme betydning) som en integrert del av dette setningsmønsteret. Mønsteret kan også brukes med nektingsord, som her:

我连一次都没吃过非洲菜。 – «Jeg har ikke spist afrikansk mat en eneste gang.»
Wǒ lián yí cì dōu méi chīguo Fēizhòu cài.

 

他连一个字也不认识。 – «Han kan ikke ett eneste tegn engang.»
Tā lián yí ge zì yě bú rènshi.

 

你连这个都不知道? «Ikke engang dette vet du?»
Nǐ lián zhè ge dōu bù zhīdào?

 

3. Mer om koverb

Koverb er en betegnelse på visse kinesiske verb som ofte fungerer som preposisjoner på kinesisk. Bakgrunnen for dette begrepet er at kinesisk ikke har egne ord for preposisjoner, men heller bruker verb til dette. Her er noen vanlige koverb:

             Som verb:

Som preposisjon:

Eksempler:

  zài  «å være (et sted)»

«på»

我在学校。 / 我在学校吃饭。

 

 

Wǒ zài xuéxiào. / Wǒ zài xuéxiào chīfàn.

 到 dào  «å ankomme»

«til (sted)»

我到了。 / 我到学校来。

 

 

Wǒ dào le. / Wǒ dào xuéxiào lái.

 给 gěi   «å gi»

«til (person)»

我给他了。 / 我给他打电话。

 

 

Wǒ gěi tā le. / Wǒ gěi tā dǎ diànhuà.

I setningen *我们先到狮虎山去吧 Wǒmen xiān dào shīhǔshān qù ba innleder dào destinasjonen man drar ( qù) til. Selv om dào brukt som hovedverb kan bety å ankomme, i for eksempel …

我已经到了。Wǒ yǐjīng dào le. – «Jeg har allerede ankommet.»

他到学校了吗? Tā dào xuéxiào le mā? – «Har han ankommet skolen?»

... sier dào i setningen øverst* noe om hva måldestinasjonen til verbet qù er, og ikke noe om vedkommende har ankommet eller ei. Det blir derfor naturlig å oversette en slik setning med «La oss først dra til Løve- og tigerfjellet».

Oppgaver