Fagstoff

Interessekonflikter

Publisert: 08.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Brunbjørn fisker laks

Når myndighetene iverksetter tiltak for å verne det biologiske mangfoldet, medfører det visse interessekonflikter. Restriksjonene berører den enkeltes frihet og begrenser de valg og tiltak som kan benyttes innen næringsutøvelse.

brunbjørn.foto.Bjørnen skaper konflikt fordi den tar både husdyr og jaktbart vilt.  

 

Sauekadaver.foto.Sau er et lett bytte både for ulv og bjørn.   

 

Sunndalsøra.foto.Store flate områder ved sjøen kan bli fine industriområder med havn. Store elvedeltaer i fjordene våre er derfor naturområder som står i fare for å bli ødelagt. Dette har skjedd mange steder, og konfliktgraden er stor for elvedeltaer som fremdeles er intakte.  

 

Manipulert bilde av en hyttedrøm.foto.Drømmen om "hytta på odden" i et verneområde kommer i konflikt med loven.  

Rovdyrskader på bufe

Rovdyrtap av beitedyr påvirker næringsgrunnlag og bosetting i utkantstrøk. I Norge er det rovdyrene bjørn, ulv, jerv og gaupe som kan angripe dyr på beite. Kongeørn kan ta små unger av sau, geit og rein. Rovdyrbestandene i Norge er små etter årelang og intens jakt i første halvdel av 1900-tallet. Bernkonvensjonen (1979) har som formål å verne om truede og sårbare arter av ville dyr og planter og deres levesteder. De norske bestandene er felles med bestandene i Sverige, Finland og Russland. Likevel skal vi sikre livskraftige bestander på norsk jord. Samtidig skal vi sikre aktiv og allsidig bruk av ressursene i skog og utmark. les mer

I områder der man skal ivareta både rovviltbestander og bestander av husdyr og/eller tamrein benyttes ulike forebyggende tiltak for å redusere tap av bufe. Dette kan være rovdyrsikre gjerder, tidlig nedsanking, intensiv gjeting av husdyr, bruk av vokterhunder, nattkve og lignende. I tillegg benyttes felling av skadedyr i akutte situasjoner.skjul

 

Viten-objekt om bjørn. Skjermdump.Viten-objekt - Bjørnen. Det er lett å forstå at det oppstår konflikt mellom vernearbeidet og næringsdrift med rein eller husdyr.

 

 

Inntektstap for grunneier når areal vernes

Det er stort press på arealer i enkelte områder av landet. Vassdrag reguleres for kraftutbygging, veier og kraftlinjer bygges, tomter til boliger, industri og forretninger trenger areal. Dette reduserer de inngrepsfrie områdene og dermed det biologiske mangfoldet. Naturvernloven skal sikre vern av viktige naturtyper gjennom ulike verneformer. Også naturtyper skapt av tradisjonelt jordbruk forsvinner i takt med endrede driftsformer, og dette har skapt et nytt vernebehov.

Disse vernebehovene vil ofte skape hindringer for de aktivitetene som har utløst vernebehovet, og dermed oppstår det konflikter:

  • Vassdragsvern hindrer oppdemning og regulering av vannstand i innsjøer.
  • Vern av elvedeltaer og strandsoner hindrer fri etablering av attraktive industriområder.
  • Vern av ulike skogtyper hindrer hogst og næringsutnyttelse av skogen.
  • Vern av myr og våtmark hindrer nydyrking.

Begrensning i personlig utfoldelse

Verneformålet kan gjøre det nødvendig med ferdselsforbud i visse perioder, begrensning av båttrafikk på vann, forbud mot samling av planter, jaktforbud, forbud mot større tekniske inngrep m.m.

Tradisjonen med hytter og fritidseiendommer er sterk i Norge. Etablering av verneområder og byggeforbud i strandsonen begrenser hyttebygging på mange tomter som ellers ville ha vært svært attraktive.

Relatert innhold