Fagstoff

Ideer og idéutvikling

Publisert: 28.09.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Johan Gutenberg i verkstedetJohan Gutenberg hadde ideen til trykkpressen og klarte å realisere den. Det la grunnlaget for massedistribusjon av bøker, og etter hvert også aviser og ukeblader. Gutenbergs idé ga grobunn for det vi i dag kaller massemedier. 

Det kan være vanskelig å begripe hva en idé er. Ideer er tett knyttet til tanker og hjernearbeid, de er nesten i slekt med drømmer. Det er vanskelig å sette ord på hva ideen handler om, og hvorfor den er god. Derfor er det vanskelig å formidle en god idé til andre.

Å skape og formidle ideer

Du har sikkert erfart hvor vanskelig det er å fortelle om en drøm. Når du setter ord på en drøm, kommer ofte fortellingen ut forenklet, fargeløs og uten alle de detaljene som gjorde den til den fascinerende opplevelse du får lyst til å dele med andre. Det samme skjer med ideer. Opplevelsen av å få en idé er strålende, som om en lyspære tennes inne i hodet. Men idet du skal fortelle noen andre om ideen din, er det som om den mister gløden.

Ordene strekker på et vis ikke til, når ideer skal beskrives. Det er noe av grunnen til at det å jobbe fram en idé er hardt og tidkrevende, og det er grunnen til at gode ideer sjelden blir utviklet av én person alene. Men også her fins det unntak.

Vitenskapsmenn, smarte oppfinnere og medarbeidere i reklamebyråer jobber alle med idéutvikling. Å tenke ut gode ideer, se sammenhenger som ikke andre ser, og se muligheten til å videreutvikle ideer, er ulike sider ved idéutvikling. Profesjonell idéutvikling handler om evnen til å formulere og konkretisere ideer, og å prøve ut og lande gode løsninger.

Banebrytende ideer og oppfinnelser

Se for deg at du sitter på en lyspartikkel ute i verdensrommet. Lukk gjerne øynene og bruk fantasien din til å sette deg inn i situasjonen. Hjernen vår er ganske fantastisk, den kan brukes til å forestille seg scener, opplevelser og ideer.

En person spesielt kjent for banebrytende ideer, er Albert Einstein. Han brukte mye tid på å tenke seg det umulige, få ideer og se sammenhenger ingen hadde sett før ham. For eksempel forestilte han seg å sitte på en lyspartikkel i verdensrommet, og det hjalp ham med å komme fram til den berømte formelen E = mc2 som forklarer sammenhengen mellom energi, lyshastighet og masse. Einsteins forklaring forteller oss mer enn vi visste fra før om universet, altså om grunnlaget for eksistensen til mennesker på jorda.

En lignende banebrytende idé, som oppsto for litt over 500 hundre år siden, er at det er sola som er sentrum i vårt univers. Til da hadde de fleste vært overbevist om at det var jorda som utgjorde universets midtpunkt. Men noen få mennesker, blant andre Copernicus og Galilei, hadde en idé om at jorda gikk i bane rundt sola og roterte rundt sin egen akse. De prøvde på ulike måter å forklare og få andre til å forstå idéen. Det tok mange år og mange konflikter før det ble vanlig å akseptere det kopernikanske verdensbildet.

Klima for utviklingen og etableringen av en idé må være til stede, og idébæreren, enten det er en enkelt person eller et team, må ofte jobbe hardt og systematisk for å komme gjennom og overbevise andre om holdbarheten til ideen. I tillegg må andre politiske og teknologiske rammer gjøre det mulig å omsette ideen i praksis. Både trykkpressen til Gutenberg og Tim Berners Lees the World Wide Web er begge revolusjonerende ideer og oppfinnelser som har endret historien.

Et nytt design kan være løsningen

Bic-penner med ulike farge i en kopp. Fotografi.Bic-penner i flere fargerEt verktøy du mest sannsynlig bruker til hverdags, og som du kanskje ikke tenker så mye over, er kulepennen. Kulepennen ble funnet opp av den ungarske journalisten László József Bíró. Han bet seg merke i at trykksverten tørket raskt på nytrykte aviser. Det gjorde ikke blekket i fyllepenner, som var vanlig å bruke på den tiden. Derfor ble det mye søl. Sammen med broren, som var kjemiker, fant han en løsning. En kule i enden av et lite rør førte med seg blekk fra en patron på motsatt side. Brødrene patenterte oppfinnelsen i Paris i 1931 og i USA i 1943.

I 1945 kjøpte Marcel Bich patenten på kulepennen, han etablerte et selskap for utvikling av mekaniske penner og fikk et profesjonelt team til å utvikle et brukervennlig og kostnadseffektivt design. Et gjennomsiktig, sekskantet rør gjør at pennen er god å holde, og viser samtidig hvor mye blekk som er igjen. Bruk av plast gjorde pennen lett i vekt, billig å produsere og ga en lav pris. Kulen som fordeler blekket, gjør dessuten at griseri knyttet til skrivearbeid ikke lenger ble et problem.

Historien om kulepennen viser at arbeidet med å utvikle en idé, skape et design og gjøre det kjent kan være en langvarig og utholdende prosess, der mange mennesker er involvert. En idé oppstår, den deles og den registreres kanskje på patentkontoret. Den blir utforsket og testet ut. Noen ideer forkastes, andre realiseres og blir en del av hverdagen vår.