Fagstoff

Om arbeiderne - innvandringen til Kåfjord

Publisert: 05.10.2016 (13:30)

Gruveinngang ved Alten kobberverk, Kåfjord. Foto.  

Med etableringen av kobberverket fulgte det et stort behov for arbeidskraft. Eierne rekrutterte gruvearbeidere fra Sør-Norge, blant annet fra Kongsberg og Røros. Men den viktigste kilden til arbeidskraft skulle bli kvenske arbeidere.

Eierne av kobberverket ønsket å benytte lokal arbeidskraft i tillegg til gruvearbeidere fra gruvesamfunn andre steder i landet. Den lokale arbeidskraften skulle brukes til slikt som malmtransport og banking og sortering av malmen.

Det viste seg imidlertid etter hvert at dette ikke ga en tilstrekkelig arbeidsstyrke, i tillegg forlangte arbeidere sørfra høy lønn, noe som gikk ut over verkets lønnsomhet.

Kirkebok nr 8 for Soknepresten i Talvik, s. 595, oversikt over innflyttede arbeidere, 1827. Foto av kilde. I kirkebok nr. 8 for Soknepresten i Talvik, s. 595, kan vi se at det var stor innflytting av arbeidere som ville jobbe ved verket i 1827.  

Kvenske arbeidere

Det som skulle bli den viktigste kilden til arbeidskraft, ble finske innvandrere (kvener). Fra rundt 1830 og framover opplevde Kåfjord en stor finsk innvandring. Bakgrunnen for dette var blant annet sult og uår i Nord-Finland, og her sto kobberverket i Alta fram som et sted det var mulig å skaffe seg nødvendig levebrød. I startfasen fikk man en arbeidsdeling der norske arbeidere hovedsakelig drev med arbeid inne i gruvene og bergbryting eller boring, mens de finske arbeiderne gjerne drev med annet gruvearbeid, transport mv. Etter hvert tok imidlertid også kvenene del i selve gruvearbeidet.

De kvenske arbeiderne godtok lavere lønninger enn de norske, noe som førte til at det generelle lønnsnivået sank. Ifølge undersøkelser falt dagslønnen for menn fra 60 skilling i 1836 til 33 skilling i 1839. En norsk borearbeider kunne likevel regne med rundt 60 skilling. Det er blitt hevdet at nedgangen i lønnsnivå som følge av kvensk innvandring, førte til misnøye blant norske arbeidere og et lite harmonisk forhold mellom de to befolkningsgruppene. Man kan si at finske innvandrere i betydelig grad utkonkurrerte den lokale arbeidskraften.

Dersom vi ser på befolkningssammensetningen rundt 1840, så utgjorde kvenene 471 personer og nordmenn 394. Øvrige innvandrere (svenske, tyske, russiske og engelske) var 50 personer.

Innvandringens videre preg på Alta-samfunnet

Kvenene utgjorde altså en betydelig del av arbeidsstyrken ved Alten Kobberverk. Da første driftsperiode stanset opp i 1878, reiste en del tilbake til Finland. Noen utvandret til USA, mens andre flyttet til Øst-Finnmark. Relativt få bosatte seg i Alta.

De som i større grad slo seg ned og ble bofaste i Alta, var innvandrere fra Østlandet, dvs. de gruvearbeiderne som var kommet sørfra, blant annet fra Gudbrandsdalen, Folldalen og Østerdalen.

Relatert innhold