Aktualitet

Journalistikken død? Ikke hør på rykter!

Publisert: 07.09.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Gravstein med inskripsjon norsk journalistikk dypt saknet. Foto.   

Når journaliststudenter starter studiet med å skrive nekrolog over journalistikken, er det vel alvor? Eller muligens et tegn på hvor mye de har å lære.

Av Sven Egil Omdal

«Jeg studerer et døende yrke» skrev Vilde Gotschalksen på kronikkplass i Aftenposten, en av landets fremste talerstoler. Hun er fersk student ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og flink til å skildre depressive scener. Temaet hennes var talen instituttleder Steen Steensen holdt for de nye studentene. Den var visstnok til å gråte av.

«Det tar ikke mange minuttene før noen reiser seg fra stolene sine og går. Steensen sin tale har skremt vekk journalistspirer, i alle fall noen som trodde de var det, allerede før selve registreringsprosessen», skrev hun. Velkomsttalen var ikke spennende og motiverende, den var «ødeleggende».

Hvis Gotschalksen blir sittende i klasserommet, vil hun i løpet av de neste tre årene lære mye journalistikk. Hun vil blant annet bli fortalt at hun ikke må fuske med kildene, og ikke skrive noe hun ikke har dekning for. I denne kronikken gjorde hun begge deler. Lærer hun hvor viktig hun er som formidler av korrekt informasjon, vil hun også forstå hvorfor dette yrket ikke kan dø. Vårt samfunnssystem bygger på at borgerne, både som velgere, som forbrukere, som deltakere i det komplekse sivilsamfunnet og som yrkesutøvere, foretar informerte valg. Det er ikke nok at vi velger, vi må velge på grunnlag av informasjon som er faktasjekket, troverdig og forståelig. Dette er journalistikkens hovedoppgave.

I talen, som ifølge Gotschalksen skremte studenter ut av rommet, sa Steensen blant annet at det «alltid vil være behov for journalistikk, rett og slett fordi journalistikk er en bærebjelke i ethvert demokrati». Høres det ut som en dødsattest?

Steensen sa også at journalistenes verktøy aldri har vært bedre enn nå. Ett av dem heter Google. Det er lett å finne teksten til Steensens tale, og ved selvsyn registrere at Gotschalksen gir en totalt forvrengt framstilling av det han sa. Han holdt en optimistisk, inspirerende og presis tale om noen av journalistikkens kjernefunksjoner, og hvor viktige de er. Han oppfordret studentene til å se seg omkring i rommet og registrere at 80 prosent av dem er jenter, og så spørre hvorfor det er slik. Så ba han dem finne ut hvordan de kan finne svaret. Det var en kickstart på studiet.

Det stormer i mediehusene, slik Gotschalksen skriver. Men det er fordi vi er midt oppe i en tredobbel revolusjon, slik Steensen sa; en sosial revolusjon i måten vi kommuniserer på, en teknologisk revolusjon som endrer kommunikasjonsmidlene, og en industriell revolusjon der gamle bedrifter faller mens nye vokser fram. «Hver dag lanseres nye medieprodukter, tjenester og nye mediebedrifter (...) Det har aldri vært bedre vilkår for å drive journalistikk enn i dag», sa han. Høres det ut som en gravtale?

Vilde Gotschalksen har sin egen blogg. Der legger hun ut bilder fra jobbene hun gjør som fotomodell, og korte tekster om hverdagslivet, med opplysninger om at hun bruker en treningsbehå fra Tommy Hilfiger og caps fra Adidas. Det er dessverre arbeid å få for dem som mistolker slikt for journalistikk, men når hun er ferdig med de tre årene ved HiOA, har hun forhåpentlig innsett at de ressursene som blir brukt på produktplassering, innholdsmarkedsføring, tekstreklame og lureri, ikke blir brukt til journalistikk.

I kronikken skriver hun: «For det virker kanskje ulogisk å begynne på journalisthøyskolen i 2016. Men det virker enda mer ulogisk at en stadig nytenkende befolkning skal finne seg i å bli et samfunn uten viktige og korrekte medier.» Det er en flott observasjon. Hadde hun hørt etter hva Steen Steensen sa, ville hun oppdaget at han er helt enig.