Fagstoff

Forklaringer til grammatikk til leksjon 3

Kinesiske skrifttegn. Betydning: grammatikk. Illustrasjon.

Under følger forklaringer til grammatikk for dialogen I Shanghai.

1. Nominalfrase i nominalfrasen

环球金融中心是什么样的地方?

Huánqiú jīnróng zhōngxīn shì shénmeyàng de dìfang?

Som nevnt tidligere, kan også spørreord fungere som attributt, som i f.eks.:

什么餐厅? – «Hva slags restaurant?»

中国餐厅。 – «Kinesisk restaurant.»

Shénme cāntīng?

Zhōngguó cāntīng.

 

 

哪里的餐厅? – «Restaurant på hvilket sted?»

北京的餐厅。 – «Restaurant i Beijing.»

Nǎlǐ de cāntīng?

Běijīng de cāntīng.


Siden 什么 shénme kan stå rett foran et nomen for å spørre om en spesifisering av det nomenet, har vi i dette tilfellet yàng – «form»; «type», som sammen med 什么 shénme opptrer som attributt i nominalfrasen 什么样的地方 shénmeyàng de dìfang. Sammenlign:

 什么

 

 «Hva slags?»

 shénme

 yàng

 

 attributt

 kjerne

 

 

 

 

 什么样            的

 地方

 «Hva slags sted?»

 shénmeyàng         de

 dìfang

 

 attributt

 kjerne

 

什么样 shénmeyàng opptrer altså her som attributt til kjernen 地方 dìfang, selv om 什么样 shénmeyang i seg selv også er en attributt-og-kjerne-konstruksjon. Dette illustrerer godt viktigheten av å lære seg å gjenkjenne de ulike grunnleggende konstruksjonene vi har på kinesisk, fordi de går igjen på ulike nivåer i ulike uttrykk på kinesisk hele tiden. Konstruksjonene følger de samme prinsippene, men fungerer forskjellig i forhold til andre konstruksjoner avhengig av kontekst og setningstype.

2. Tostavelses stedsord

在上面可以看到整个上海。

Zài shàngmian kěyǐ kàndào zhěnggè Shànghǎi.

Vi har tidligere beskrevet såkalte postposisjoner: enstavelses lokaliseringsord som shàng og xià, som kommer etter nomen og indikerer en spesifikk posisjon. Slike ord kan utvides med de generiske biān, miàn eller tóu for å danne tostavelses stedsord (uttales da som oftest med nøytral tone). Disse stedsordene fungerer ofte som subjekt i setninger (og kan, men trenger ikke, ha zài foran seg). Setningen over betyr derfor: «På toppen (av et gitt sted) kan man se hele Shanghai.» (Eksempelet er en forenkling av setningen i dialogen.)

Betydn.  Enkle

+ miàn

+ biān

+ tóu

+ fāng

«over»     shàng

shàngmian

shàngbian

shàngtou

shàngfāng

«under»   xià

xiàmian

xiàbian

xiàtou

xiàfāng

«inni»       lǐ

lǐmian

lǐbian

lǐtou

 

«utenfor» wài

wàimian

wàibian

wàitou

 

«foran»    qián

qiánmian

qiánbian

qiántou

 

«bak»       hòu

hòumian

hòubian

hòutou

 

«venstre side»

zuǒmian

zuǒbian

 

zuǒfāng

«høyre side»

yòumian

zuǒbian

 

yòufāng

«ved siden av»

 

pángbiān

 

 

 

 

3. 一点儿也不 yìdiǎnr yě bù

 1) 一点也不怕!

 Yìdiǎn yě bú pà.

 2) 我一点儿现金都没有。

 Wǒ yìdiǎnr xiànjīn dōu méi yǒu.

 一点(儿)…也 / 都(不 / 没)… yìdǎn(r) … yě/dōu (bù/méi) ..., er nok et fast mønster hvor man kan plotte inn ulike elementer for å uttrykke betydningen «ikke i det hele tatt». Sammenlign:

我一点也不怕。 / 我一点都不怕。 – «Jeg er ikke redd i det hele tatt.»
Wǒ yìdǎn yě bú pà. / Wǒ yìdiǎn dōu bú pà.

我一点儿钱都没有。 – «Jeg har overhodet ingen penger.»
Wǒ yìdiǎnr qián dōu méi yǒu.

Her ser man at et nomen kan komme etter 一点 yìdiǎn hvis man vil uttrykke spesifikt hva det er man ikke «har noe som helst av». Nektingsadverbet méi brukes naturlig nok her fordi man bruker verbet yǒu.

Flere eksempler:

我一点儿也不喜欢他。 – «Jeg liker ham ikke i det hele tatt.»
Wǒ yìdiǎnr yě bù xǐhuan tā.

这个电影我一点也不喜欢。 – «Jeg liker overhodet ikke denne filmen.»
Zhè ge diànyǐng wǒ yìdiǎn yě bù xǐhuan.

我对美国电影一点儿兴趣都没有。 – «Jeg har null interesse for amerikansk film.»
Wǒ duì Měiguó diànyǐng yìdiǎnr xìngqù dōu méi yǒu.

4. ne for å uttrykke undring

我们晚上做什么呢?

Wǒmen wǎnshang zuò shénme ne?

ne forekommer av og til i setninger hvor det allerede er et spørreord til stede, i dette tilfellet 什么 shénme. I slike tilfeller uttrykker ne en antydning av utålmodighet eller undring, omtrent som «Hva skal vi finne på i kveld da?». Uten ne er spørsmålet nøytralt: «Hva gjør vi i kveld?»

5. Nomen som stedsord

在出租车上 zài chūzūchē shàng – «i drosjen»

Her ser vi bruken av postposisjonen shàng i betydningen «i». De fleste nomen på kinesisk kan ikke uten videre fungere som stedsord (dvs. et nomen man kan sette zài – «på» foran). Uttrykk som «i heisen» og «på trappene» blir på kinesisk:  

在电梯里 zài diàntī li (man kan ikke si *在电梯 *zài diàntī)
在台阶上
zài táijiē shàng (man kan ikke si *在台阶 *zài táijiē)

Vanligvis er det kun ord som logisk assosieres med en bygning, som kan brukes uten postposisjoner, for eksempel:  

在图书馆 zài túshuguǎn – «på/i biblioteket»
在学校
zài xuéxiào – «på skolen»
在机场
zài jīchǎng – «på flyplassen»

Både shàng og lǐ kan brukes til å uttrykke «i», og som regel avgjør det idiomatiske hva som brukes hvor.

6. 一边…一边… yìbiān … yìbiān ...

我们一边坐车一边看风景!

Wǒmen yìbiān zuòchē yìbiān kàn fēngjǐng!

一边 yìbiān + verb 1 + 一边 yìbiān + verb 2 er et fast mønster som brukes til å uttrykke to handlinger som utføres samtidig. I setningen over skal de sitte i taxien mens de ser på hva som skjer ute. Som regel kommer hovedhandlingen først, og verb 2 er det som blir gjort samtidig med denne. Eksempler:  

他喜欢一边看书一边听音乐。 – «Han liker å høre på musikk mens han leser.»
Tā xǐhuan yìbiān kànshū yìbiān tīng yīnyuè.  

爸爸常常一边看报纸一边喝咖啡。 – «Pappa drikker ofte kaffe når han leser avisen.»
Bàba chángcháng yìbiān kàn bàozhǐ yìbiān hē kāfēi.

你不要一边吃饭一边说话,不礼貌! – «Ikke snakk og spis samtidig. Det er uhøflig!»
Nǐ bú yào yìbiān chīfàn yìbiān shuōhuà, bù lǐmào!