Fagstoff

Mediekommunikasjon

Publisert: 05.09.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Personer med forskjellige elektroniske medier. Foto.Vi kommuniserer i ulike medier mot mange målgrupper.

Når vi skal kommunisere et budskap, har vi modeller som hjelper oss å gjøre det meningsfullt. Budskapet formidles med form og innhold i ulike sjangre og kanaler. Vi må ha fokus på målgruppen når vi arbeider med medieproduksjon.

Kommunikasjonsteorier

Vi har teorier og modeller som forklarer kommunikasjon. Dette er verktøy for oss når vi skal formidle et budskap. I denne omgang får du kjennskap til to måter å forstå kommunikasjon på.

Kommunikasjon som meningsfellesskap

Vi kommuniserer og forstår budskap fordi vi forstår meningen i de tegnene som er brukt. Denne teorien kalles tegnlære eller semiotikk.

Kunnskap om den semiotiske trekanten kan hjelpe deg å bli mer bevisst. Den er en modell som forklarer hvordan vi danner oss en mening med utgangspunkt i at et tegn har en betydning. For eksempel kan modellen forklare at du tenker på sola fordi du ser et tegn som ligner på en sol i værvarselet på fjernsynet.

Kommunikasjon som prosess

Lasswells kommunikasjonsmodell tar for seg effekten av kommunikasjon, mens prosessmodellen beskriver hvordan støy kan komme i veien for kommunikasjon.

I Lasswells kommunikasjonsmodell kan kommunikasjonsprosessen formuleres i en setning: «Hvem sier hva til hvem gjennom hvilken kanal med hvilken virkning?»

Budskap, form og innhold

Et budskap har en form og et innhold. Formen er utseendet, eller innpakningen, mens innholdet er det som er pakket inn. Dersom budskapet skal nå fram og bli forstått, er det om å gjøre at form og innhold uttrykker det samme.

Budskapet er resultatet av hvordan form og innhold virker sammen. Innholdet kan være «pakket inn» i skrift, bilder eller lyd, eller kombinasjoner av disse. Samspillet mellom de ulike formelementene har også betydning. Hvilken plassering har de i forhold til hverandre? Hvilken rekkefølge opptrer de i? Er noen sterkere markert enn andre? I profesjonell mediekommunikasjon bærer utformingen preg av kompetanse i fortelleteknikk og komposisjon. Innholdet blir tilpasset en målgruppe, en bestemt kanal og et formål. Den profesjonelle formen på innholdet sikrer et tydelig budskap.

Sjangre og formater

Det er ikke tilfeldig at et medieuttrykk blir som det blir. Både avsenderen og mottakeren vet hvilke forventninger, eller sosiale konvensjoner, som gjelder for en bestemt sjanger. Vi forventer at en kriminalroman handler om forbrytelser, ofre, skurker og etterforskere.

Et bevisst forhold til sjangerkonvensjoner er viktig både for dem som produserer et medieuttrykk, og for den som mottar og tolker uttrykket. Mange medieuttrykk signaliserer tydelig hvilken sjanger de tilhører. Kronikker, kommentarer og leserinnlegg i aviser er som oftest merket, slik at vi som lesere kan ha i mente at dette er subjektive meningsytringer, ikke objektive beskrivelser av fakta. Det styrer måten vi leser teksten på.

Medieuttrykk lages ofte i flere ulike formater, avhengig av hvilken mediekanal de skal distribueres gjennom. Formatene har ulike størrelser og spesifikasjoner. Det betyr at uttrykket må tilpasses både teknisk og visuelt.

Målgrupper og kanal

Mennesker med ulik bakgrunn, gruppetilhørighet og interesser velger, forstår og tolker medieuttrykk på ulike måter. Personlighet, alder, nasjonalitet, sosial og geografisk tilhørighet og sivil status er noen slike ulikheter som kan bidra til at vi foretrekker ulike medieuttrykk og forstår dem forskjellig. Også interesser og livsstil kan ha noe å si. I mediekommunikasjon bruker vi derfor ofte kriterier som alder, interesse, yrke eller bosted til å definere den målgruppa vi primært henvender oss til.

Som profesjonell mediearbeider må du også tenke på hvilken kanal mediebudskapet ditt skal formidles gjennom. Noen kanaler treffer en bestemt målgruppe bedre enn andre kanaler. Derfor er det vanlig å bestemme seg for kanal samtidig som man definerer målgruppa for et medieuttrykk. De store mediehusene tilbyr i dag mottakerne samme innhold i flere kanaler, for eksempel både på papir, i nettavisa og gjennom mediehusets TV-kanal.