Fagstoff

Norden under andre verdenskrig

Publisert: 24.08.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Tyske tropper i pansrede kjøretøy kjører gjennom byen Viborg i Danmark, april 1940. Foto.  

Mens Danmark ble okkupert av tyskerne, beholdt Sverige sin nøytralitet. Finland på den andre siden ble angrepet av Sovjetunionen.

Finske soldater under offensiv i Karelen i 1944. Foto. Finske soldater under en offensiv i Karelen i 1944.  

Finland

Finland ble angrepet av Sovjetunionen i 1939 (Vinterkrigen). De kjempet en innbitt forsvarskrig, men måtte gi tapt for overmakten. Ved freden i mars 1940 måtte finnene avstå store landområder og betale en betydelig krigserstatning. Da Hitler angrep Sovjet i 1941, så finnene en anledning til å ta igjen og gikk i allianse med Tyskland. De ønsket å ta tilbake de områdene som de mistet i vinterkrigen, og kjempet en hard og forbitret krig inne på sovjetisk område (fortsettelseskrigen).

Men i 1944 måtte Finland overgi seg og inngikk en separatfred med Sovjet. Denne gangen var vilkårene hardere enn ved forrige fredsavtale. Finland måtte godta at Sovjet fikk beholde landområdene i Karelen og i nord, der de tapte adgangen til sjøhavner. De måtte betale store krigserstatninger og akseptere at Sovjet fikk en betydelig innflytelse på finsk økonomi og utenrikspolitikk. Finland kunne ikke inngå politiske avtaler med vestmaktene og måtte godta en økonomisk binding til Sovjet på mange områder i årene framover. En positiv side var at landet opplevde et stort økonomisk oppsving i de neste tiårene på grunn av at Finland stort sett var det eneste vestlige landet som handlet med Sovjet.

Island

Island ble i mai 1940 okkupert av britiske styrker. Seinere overtok amerikanerne. Det var viktig for vestmaktene å ha baser på Island, for å beskytte konvoiene som gikk nordover med krigsmateriell til Sovjet. Amerikanerne brukte sin Keflavikbase i mange år etter krigen, og den ble en brennbar sak i islandsk politikk.

Tyske tropper marsjerer i København i april 1940. Foto. Tyske tropper marsjerer i København, 20. april 1940.  

Danmark

Danmark ble i likhet med Norge invadert av tyske tropper 9.april 1940. Den danske kongen fortsatte, og Danmark beholdt egen regjering de første årene av okkupasjonen. Regjeringen samarbeidet med de tyske okkupantene, og økonomien blomstret som følge av blant annet store matleveranser til Tyskland. Men fra 1943 skjedde et stemningsskifte i Danmark. Folk ble mer fiendtlig innstilt til okkupasjonsmakten, og motstandsarbeidet tok seg opp med sabotasjer og illegal virksomhet i stadig større omfang. Tyskerne svarte med unntakstilstand og represalier, regjeringen gikk av og ble avløst av et departementsstyre.

Etter freden innså danskene at det var altfor lett for et lite land å bli invadert av en større makt, slik det hadde skjedd i aprildagene 1940. Da erobret tyske styrker hele landet i løpet av en dag. Etter at jernteppet senket seg i Europa og den kalde krigen ble en realitet, valgte Danmark i likhet med Norge å slutte seg til det vestlige forsvarssamarbeidet NATO.

Sverige

De tre nordiske landene Norge, Sverige og Danmark hadde før 1940 en lang og uavbrutt nøytral politikk bak seg. I motsetning til de to andre klarte Sverige å forbli nøytral gjennom hele krigen. Dette skyldtes flere forhold, blant annet at landet ikke var så strategisk viktig for tyskerne som Danmark og Norge. Tyskerne ønsket at svensk industri og malmdrift skulle fortsette å produsere for Tyskland, og svensk handel med Tyskland blomstret. Nøytraliteten hadde sin pris, som at svenskene måtte tillate Tyskland å frakte materiell og troppestyrker gjennom landet. Sverige hadde også tradisjonelt hatt sterke bånd til Tyskland, og både konge, politikere og næringslivet var mer tyskvennlige enn i nabolandene.

Men fra 1943 snudde stemningen, mye som følge av de tyske nederlagene på slagmarken. Sverige hadde vært en frihavn for flyktninger fra Norge, men det ble den første tiden lagt sterke restriksjoner på virksomheten til de norske flyktningene i landet. En norsk delegasjon i Stockholm fungerte som sentral mellom norske motstandsstyrker og regjeringen i London. Etter hvert fikk nordmenn etablere militære styrker i landet, offisielt under begrepet politistyrker. Stockholm var også et senter for spioner fra alle parter under krigen.

Etter krigen stod svensk økonomi fram som sunn og sterk, og man hadde en intakt industri- og infrastruktur. Svenskene mente derfor at de ikke hadde behov for noen forsvarsallianser og kunne fortsette som et nøytralt land.

Oppgaver
Relatert innhold

Faglig

Generelt