Fagstoff

Krigens følger: frigjøring og framskritt

Publisert: 24.08.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Den siste britiske visekongen av India, Lord Mountbatten og hans kone sammen med Mahatma Gandhi i 1947. Foto.   Andre verdenskrig fikk konsekvenser på mange områder. Avkolonisering, oppretting av FN og en kald krig var blant følgene.

 

Storbritannias prins Philip gir offisielt Kenya sin selvstendighet, desember 1963. Foto. Feiring av Kenyas selvstendighet i desember 1963 

 

Koloniene

Helt fra 1400-tallet hadde mange europeiske land bygd opp store koloni-imperier. Det største var det britiske imperiet. Men også Frankrike, Spania, Portugal og Nederland hadde mange kolonier spredt rundt i verden. De tyske koloniene ble ved Versaillesfreden delt mellom seiersmaktene. Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson hadde forsøkt å få inn i avtalen en oppfordring til kolonimaktene om å føre en mer human politikk mot de innfødte i koloniene og sikre dem større rettigheter og en viss frihet. Dette mislyktes han med.

Ved freden i 1945 satt kolonimaktene fremdeles med sine kolonier, men nå var tiden en annen. Britene merket det ved opprør i India, selve kronjuvelen i samveldet. I årene som fulgte, fikk kolonimaktene stadig større vanskeligheter med å holde på makten i de oversjøiske områdene, med langvarige kriger som resultat.

Verdenskrigen hadde utmattet kolonimaktene i en slik grad at de ikke lenger maktet å sette inn like store ressurser på å holde koloniene. Hundretusener av soldater fra koloniene hadde også deltatt på alliert side under krigen.

Amerikanerne var denne gang mer bestemt på å følge opp ønsket om frigjøring av koloniene, både av humanitære og økonomiske grunner. Også den nye internasjonale organisasjonen FN var en pådriver for frigjøring.

FN

Etter redslene og grusomhetene under krigen vokste det med freden fram et sterkt ønske om å unngå en lignende krig igjen. Mistro og hat mellom nasjonene skulle bekjempes, og en måtte bygge opp redskap for å samarbeide internasjonalt. Det gamle Folkeforbundet hadde spilt fallit, men en ny verdensorganisasjon skulle bli mer effektiv og kraftfull. Forente Nasjoner – FN – ble opprettet med mål som fred og sikkerhet, like rettigheter, utryddelse av fattigdom og sykdom osv.

Mye av dette var allerede tatt opp i den såkalte Atlanterhavserklæringen fra 1941, der Roosevelt og Churchill undertegnet en avtale om felles politikk under krigen og visjoner om framtida. Menneskerettserklæringen fra 1948 ble også et viktig dokument for det framtidige arbeidet til organisasjonen.

Teknologiske framskritt

Krigen hadde ført med seg gigantiske ødeleggelser og tap av menneskeliv. I forsøkene på å vinne krigen utviklet de krigførende partene teknologien i voldsom fart. Ved slutten av krigen hadde utviklingen ført til en teknologi som nå kunne tas i bruk på mange sivile områder. Her er noen:

Fly og luftfart

Teknologien bak de store bombeflyene dannet grunnlag for produksjon av store interkontinentale rutefly. Tyskernes utvikling av jetflyet ME 262 førte til at jetfly etter hvert erstattet propellfly i luftfarten. V1-raketten var det første eksempelet på en førerløs missile, og V2-raketten pekte framover mot de interkontinentale rakettene og romrakettene som ble utviklet på femti- og sekstitallet. Tyske teknikere sto i spissen for dette arbeidet både i vest og i øst.

Sikorsky og Bell utviklet under krigen flere typer helikopter som ble nyttige i både amerikanske krigsoperasjoner og sivil luftfart. Focke Wulf utviklet tilsvarende tyske modeller.

Kommunikasjon

Radarsystemene som ble utviklet for å fange opp fiendens fly, kunne nå brukes innen all virksomhet på sjø og land. Sonaren ble utviklet for å oppdage fiendtlige ubåter. De første datamaskinene så dagens lys, og ble blant annet brukt til å avsløre fiendtlige krypterte meldinger.

Våpen

Partene hadde naturlig nok satset stort på utvikling av våpen. Innen alt fra håndvåpen til panservogner og raketter satt man etter krigen igjen med nye generasjoner av våpentyper. De nye våpnene som nå var utviklet, bygde på erfaringene som var gjort på slagmarkene. Det kjente sovjetiske automatgeværet AK47 Kalasnikov, som har blitt et legendarisk symbol for alle opprørsbevegelser i verden, ble laget etter modell av det tyske stormgeværet MP44.

Medisin

Medisinske framskritt under krigen ble banebrytende for ny medisin som kom på markedet etter krigen. Mange soldatliv ble for eksempel reddet av den nye mirakelkuren penicillin.

Jernteppe og kald krig

Stalins Røde armé hadde okkupert store deler av Øst-Europa, og så ikke ut til å ville trekke seg tilbake. De vestallierte sto med sine troppestyrker i Vest-Europa og Vest-Tyskland. Snart kjølnet det gode forholdet, og etter hvert var de tidligere allierte ikke lenger venner. Jernteppet gikk ned i Europa.

Globalisering og nye maktforhold i verden

Etter krigen skjedde det en radikal maktforskyvning i verden. USA sto tilbake som den store seierherren, og tidligere stormakter som Storbritannia og Frankrike måtte vike plass. Sovjetunionen var i kraft av sin krigsinnsats, militære styrke og okkupasjon av Øst-Europa den eneste stormakten som kunne konkurrere med USA. Årene framover skulle bli preget av maktkampen mellom USA og allierte (NATO) og Sovjet med sine allierte (Warszawapakten).

Oppgaver
Relatert innhold