Fagstoff

Krigen mot de sivile

Publisert: 17.08.2016 (12:40), Oppdatert: 29.08.2016 (13:59)

Ungarske jøder i Auschwitz-Birkenau blir gjenstand for utvelgelse etter ankomst med tog i 1944. Foto.   Et av kjennetegnene ved andre verdenskrig er de store sivile tapene. Kvinner, barn og eldre ble trukket inn både i selve krigshandlingene eller drept som følge av ideologiske forestillinger. Tapet av soldater ved frontene var svært store, men de sivile tapene var enda større.

Sovjetiske partisaner hengt av tyske okkupanter i 1943. Foto. Sovjetiske partisaner hengt av tyske okkupanter i 1943 

 

Fakta: Tapene

Antall menneskeliv som gikk tapt i løpet av krigen, er fremdeles usikkert. Men i alle fall kan vi si at det er den krigen som til nå har kostet flest liv, både militære og sivile. Inkludert tap på slagmarkene, ofre for bombekrigen, utryddelsene i fangeleirer, sivile massakre, sult og sykdom med  mer regner man med et sted mellom 50 og 70 millioner døde. De sivile tapene overgår langt de militære.

Her er en interessant animasjon som viser perspektivet i disse tallene:

The fallen of World War II 

 

Rettssaken i Nürnberg mot nazistene. Det er sirkel rundt de mest kjente: Baldur V Schirach, Rudolf Hess og Albert Speer. Foto. Rettssak mot ledende nazister i Nürnberg i 1946 

Sivile ble drept på flere måter

  • represalier for at soldater omkom ved geriljavirksomhet o.I. Partisanene i Sovjetunionen og Jugoslavia ødela mye for den tyske krigføringen, og de tyske okkupantene grep til gjengjeld til harde represalier der titusener av sivile ble henrettet og hele landsbyer utslettet.
  • systematiske folkemord, utrenskninger av hele folkegrupper. De mest kjente er tyskernes etniske utrenskning av jøder, i ettertid kalt holocaust. På samme måte, men i mindre målestokk, gjaldt dette også sigøynere og homofile. Innenfor det tyske rike ble flere hundre tusen funksjonshemmede drept i egne program. I Sovjet deporterte Stalin hele folkegrupper som han mente utgjorde en risiko for krigføringen. En stor del av de deporterte døde under umenneskelige forhold.
  • bevisst utsulting og grusom behanding i fangeleirer. Dette gjaldt særlig sovjetiske krigsfanger i Tyskland og de tyskokkuperte områdene, og tyske krigsfanger i sovjetisk fangenskap under (og etter) krigen.
  • behandlingen av sivile på okkupert område. I Kina er de japanske grusomhetene mot den kinesiske sivilbefolkningen godt dokumentert, selv om Japan i ettertid har hatt store vansker med å innrømme det. På østfronten ga Hitler beskjed om at sivilbefolkningen skulle behandles med den største hardhet. Man regner for eksempel med at 10 prosent av befolkningen i Jugoslavia omkom i løpet av krigen.
  • bombekrig mot sivile. Det første krigsåret bombet det tyske flyvåpenet engelske byer og mange sivile liv gikk tapt. Denne terrorbombingen ble seinere konsekvent satt ut i livet av den engelske generalen Arthur Harris, populært kalt «Bomber Harris». Det førte til at opp mot en million tyske sivile ble drept som følge av spreng- og brannbomber sluppet over de store byene. I Japan var luftkrigen så massivt gjennomført at det amerikanske militæret det siste krigsåret klaget over at det ikke var flere bombemål tilbake i Japan. Hele Tokyo hadde gått opp i flammer i løpet av 44–45. Det var få byer tilbake som ikke var utbombet, mellom dem Nagasaki og Hiroshima.

Grusomheter mot sivile ble et av de alvorligste tiltalepunktene i Nürnberg, men luftkrig og terrorbombing mot sivile kom ikke med i tiltalen om krigsforbrytelser. Dette fikk store konsekvenser for senere kriger, for eksempel Vietnamkrigen og andre kriger opp mot vår egen tid.

Hauger med sko samlet i Auschwitz etter de som ble drept i dødsleiren. Foto. Hauger med sko etter de drepte i Auschwitz 

 

Fanger i GULag i Sibir driver straffearbeid. Foto. Straffarbeid i en av GULag-leirene i Sibir  

Dødsleirene

Samme år som Hitler hadde overtatt makten i Tyskland, 1933, begynte han arbeidet med å opprette arbeidsleirer. I begynnelsen skulle det være oppbevaringsleirer for politiske motstandere. Etter hvert utviklet det seg til et stort system med leirer for mange ulike formål. Sluttproduktet var de massive utryddelsesleirene som hadde til eneste formål å drepe så mange mennesker som teknisk mulig.

Sovjetiske krigsfanger hadde små muligheter til å overleve i fangeleirene, og tre millioner døde før resten av dem ble befridd i krigens siste år.

Stalin var opptatt med å lage sitt eget leirsystem. På trettitallet under de store utrenskningene havnet hundretusener av politiske motstandere i hans GULag-system. Det var et velorganisert opplegg av arbeidsleirer som strakte seg over hele det nordlige Sovjet, fra Kvitesjøen i vest til Sibir i øst. Her havnet både sovjetborgere og mennesker fra andre land etter hvert som Stalins erobringer skjøt fart. Tyske og tyskallierte krigsfanger ble plassert sammen med sovjetborgere i leirene. De siste krigsfangene kom først hjem i 1953, etter Stalins død. Da var over en million av de tyske krigsfangene omkommet av sult eller hardt arbeid eller de var slått i hjel. Det er usikkert hvor mange som totalt døde i disse leirene, man regner ofte med et tall mellom 5 og 10 millioner.

Andre fangeleirer

Japanerne opprettet fangeleirer som ble beryktet for de grusomme forholdene der. Fangene måtte arbeide under umenneskelige forhold, og svært mange døde.

De allierte hadde leirer hvor de plasserte krigsfangene som kom inn fra slagmarkene. Mange døde i disse leirene, mye på grunn av matmangel og sykdom. Spesielt de amerikanske leirene var kjent for å gi fangene særlig dårlige vilkår, noe som førte til høye dødsrater.

Spør historikeren

Hvordan gikk det med de overlevende jødene etter krigen? Og hva visste de tyske sivile om jødenes skjebne? Professor Stein Ugelvik Larsen svarer.

 

 

Oppgaver
Relatert innhold