Fagstoff

Stillehavskrigen

Publisert: 17.08.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Ødeleggelser i Nagasaki etter at USA slapp en atombombe over byen, 9. august 1945. Foto.  

Maktbalansekrigen mellom Japan og USA i Stillehavet begynte da Japan angrep Pearl Harbor i 1941. Opptakten var Japans ekspansjon i Sørøst-Asia, alliansen mellom Japan, Tyskland og Italia og USAs økonomiske sanksjoner. Atombombene over Hiroshima og Nagasaki avsluttet krigen i august 1945.

Tre amerikanske krigsskip er truffet etter Japans angrep på Pearl Harbor, 7. desember 1941. Foto. Tre amerikanske krigsskip som ble truffet under Japans angrep på Pearl Harbor.   

Japansk ekspansjon og sanksjoner fra USA

Etter at de hadde erobret Kina i 1937, fortsatte japanerne sørover og invaderte etter hvert hele Fransk Indokina. Japan var svært opptatt av å skaffe seg sikre råvareressurser, da landet selv led under mangel på råvarer.

Japan sluttet seg til alliansen mellom Tyskland og Italia i 1940, og USA svarte da med økonomiske sanksjoner. Når Japan så invaderte det nordlige Indokina, stoppet USA all handel og stanset også eksporten av olje.

Pearl Harbor

Japanernes svar var et ødeleggende angrep på den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor ved Hawaii. Krigen mellom Japan og USA var dermed et faktum 7. desember 1941. Tyskland fulgte så opp med en krigserklæring for å støtte sin alliansepartner.

Amerikanske soldater reiser det amerikanske flagget etter slaget på Iwo Jima, februar 1945. Foto. Det amerikanske flagget reises etter slaget på Iwo Jima i Japan.  

Japanerne fotsatte sin erobring sørover, og snart var de europeiske koloniene i Sørøst-Asia på japanske hender sammen med øyene i Stillehavet. Den amerikanske industrien slo nå om til en gigantisk krigsproduksjon, og snart kunne amerikanerne sette store mengder tropper og materiell inn i Stillehavskrigen.

Denne krigen ble langvarig, da de amerikanske styrkene måtte erobre øy for øy fra de japanske styrkene, som forsvarte seg med innbitt motstand. For en japansk soldat var det vanærende å overgi seg levende, og derfor ytte han motstand til siste slutt.

En mann står i ruinene av Hiroshima etter at amerikanerne slapp atombomben over byen 6. august 1945. Foto. Ruinene av Hiroshima etter amerikanerne slapp atombomben over byen i august 1945.  

Atombombene

Da krigen sluttet i Europa i mai 1945, var fremdeles store deler av Sørøst-Asia og Kina på japanske hender. Det var først med de to atombombeangrepene på Nagasaki og Hiroshima at japanerne overga seg betingelsesløst.

 

Fakta: Atombomben

Utviklingen av atombomben foregikk over flere år i USA. Tusenvis av vitenskapsmenn hadde i disse årene arbeidet med det såkalte prosjekt Manhatten, dekknavnet på atombombeutviklingen. Den første prøvesprengingen fant sted 16. juli 1945 og var vellykket. Rent militært var en nå klar til å bruke bomben. Men den amerikanske regjeringen nølte, da en visste hvilken enorm virkning den ville ha.

 

Det var argumenter både for og imot bruk, men til slutt ga president Truman den endelige ordren. 6. august ble Hiroshima ødelagt, og 9. august Nagasaki. De sivile tapstallene var enorme, både etter selve eksplosjonene og som virkning av radioaktiviteten i årene etter.

 

Spør historikeren

Det japanske angrepet på Pearl Harbor fikk USA til å gå med i krigen. Men var det også andre grunner til at USA gikk inn?

Professor Stein Ugelvik Larsen svarer.