Fagstoff

To diktatorer braker sammen

Publisert: 10.08.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Tyske soldater, Østfronten 1941  Etter å ha erobret Frankrike kunne Hitler endelig gjennomføre sitt hovedoppgjør mot Sovjetunionen. 22. juni 1941 rullet over tre millioner tyske soldater, 3300 panservogner og 600 000 kjøretøyer inn over grensa til Sovjetunionen.

krigsfanger ØstfrontenKrigsfanger ved østfronten, januar 1942.   

 Fakta: Hvorfor angrep Hitler Sovjetunionen 

Stalin uforberedt

Stalin var klar over faren fra Tyskland, på tross av ikkeangrepsavtalen mellom de to landene. Han ønsket også selv med tiden å bruke våpenmakt for å gjennomføre verdensrevolusjonen. Men han var uforberedt på den overveldende tyske krigsmaskinen og måtte tåle enorme nederlag de første månedene. Hundretusener av sovjetiske krigsfanger ble sendt vestover, og ingen ting syntes å kunne stå imot det tyske Wehrmacht. Hitler satset på en rask erobring i øst og hadde liten tiltro til Den røde armés evne til å yte motstand.

Felttoget i øst

Etter hvert kjørte de tyske armeene seg fast. De erobret store områder på kort tid, men etter som forsyningslinjene stadig ble lengre og verre å holde, fikk styrkene større og større vansker med krigføringen. Russiske partisaner skapte også store forstyrrelser. Da vinteren kom, sto de tyske styrkene like utenfor Moskva. Men de var utslitt, hadde ikke vinterutstyr og maktet ikke å trenge seg videre framover. Stalin kastet nye og friske divisjoner inn i kampen, og tyskerne måtte begynne tilbaketoget.

Hitler insisterte på å være den øverste hærføreren som tok alle de viktige valgene. Han gjorde flere store taktiske feil, som førte til ødeleggende resultat for krigføringen. Stalin var klokere og overlot hærledelsen til sine egne dyktige generaler.

I 1942 startet tyskerne på nytt med store offensiver, men måtte innse at de verken hadde nok troppestyrker eller nok materiell til en endelig seier. Stalin fikk betydelig materiell hjelp fra sine vestallierte, og sovjeterne utviklet også nye våpen som påvirket krigslykken. Slaget ved Stalingrad fra august 1942 til februar 1943 var den endelige avgjørelsen, og bildene av de forfrosne tyske soldatene som overga seg, virket oppløftende for de allierte. Av 300 000 mann innesperret i byen, kom bare 10 000 levende tilbake til Tyskland etter krigen.

Norske frontkjempere i Waffen-SS-enheten Den norske legion i Sovjetunionen, 1942. Foto. Norske frontkjempere i Den norske legion, en enhet i Waffen-SS.  

Europeiske frivillige

Tapene på begge sider var enorme. Krigen ble kjempet med en bitterhet som overgikk alt som tidligere var sett. Verken sivile eller fanger ble skånet. For tyske soldater var det en fryktet skjebne å bli sendt til østfronten, jevngodt med en dødsdom etter de flestes mening. Det var ikke bare tyskere som kjempet mot sovjeterne. Også italienere, bulgarere, rumenere og andre tyskallierte var med. Ikke minst hadde tyskerne klart å stable på beina en internasjonal armé på 900 000 mann. Dette var tyskere fra østområdene og europeiske frivillige fra mange nasjoner som, dels av idealisme, dels av eventyrlyst eller andre grunner, kjempet for Hitler. 6000 norske frivillige var med i divisjonene i Waffen SS, og flere av dem kjempet helt fram til det endelige nederlaget i Berlin våren 45. I disse brokete avdelingene var det med såvel muslimske bosniere som hinduer fra India.

Lenker

«Russerne kommer»  

Wikipedia: Slaget om Berlin 

Det 3. rikets siste timer 

 

Sovjetiske soldater heiser det sovjetiske flagget på Hotel Adlon på Unter den Linden mai 1945. Foto. Sovjetiske soldater heiser det sovjetiske flagget på Hotel Adlon på Unter den Linden i mai 1945.  

 

Sovjetunionen tar grep

I begynnelsen hadde den sovjetiske sivilbefolkningen tatt imot angriperne som venner og befriere, men denne innstillingen endret seg raskt da okkupantene viste en særdeles brutal framferd mot sivile.

Den sovjetiske overmakten presset tyskerne stadig mer og mer tilbake, og vinteren 44/45 sto Den røde armé ved Tysklands grenser. Den tyske sivilbefolkningen var panikkslagen, for man hadde hørt og sett vitnesbyrd om den grusomme behandlingen sovjeterne utsatte sivilbefolkningen for. Sluttkampene ble intense, men til slutt kunne sovjeterne heise det røde flagget over riksdagsbygningen i Berlin. 8. mai overga de siste tyske styrkene seg betingelsesløst. Hitler hadde begått selvmord 30. april i bunkeren sin i Berlin.

I ettertid er det liten tvil om at den andre verdenskrigen i Europa ble vunnet på slagmarkene i øst. Men sovjeterne måtte betale en høy pris for seieren. Krigstapene oversteg 20 millioner mennesker bare der, og det meste av infrastruktur og industri var ødelagt. For folk i Sovjetunionen var den årlige feiringen av avslutningen på Den store fedrelandskrigen den største nasjonale markeringen i nyere tid.

Relatert innhold