Fagstoff

Krigen bryter ut

Publisert: 10.08.2016 (10:11), Oppdatert: 22.08.2016 (09:00)

Tyske soldater kjører inn i Aabenraa i Danmark, 9. april 1940. Foto.  

En ny tysk-russisk ikkeangrepsavtale inngått i 1939 sikret Hitler at Stalin ikke ville gripe inn ved et tysk angrep på Polen og seinere vestover. 1. september rullet tyske tropper inn over grensen til Polen.

Erobring av Polen

Polakkene hadde lite å stille opp med mot den lynkrigen (Blitzkrieg) som tyskerne gjennomførte. I løpet av en måned var Polen erobret. Til polakkenes store fortvilelse kom ikke de vestlige stormaktene dem til hjelp, på tross av løftene som var gitt. For Hitler var krigen mot Polen en generalprøve på den militære taktikken som landets strateger hadde lagt opp til, et koordinert samspill mellom flyvåpen, panser og mobilt infanteri som ikke var prøvd ut før.

Som fastslått i avtalen mellom Sovjetunionen og Tyskland, angrep Sovjet østfra og okkuperte den østlige delen av Polen. I samsvar med avtalen besatte Sovjet også de baltiske landene. Frankrike og Storbritannia erklærte 3. september krig mot Tyskland, men ikke mot Sovjet.

Finske skitropper under vinterkrigen mot Sovjetunionen, vinteren 1939-40. Foto. Finske skitropper under vinterkrigen mot Sovjetunionen

Lenker

Wikipedia: Vinterkrigen 

Vinterkrigen: Geriljakrig i 40 kuldegrader 

Vinterkrigen

Stalin ønsket å skape buffersoner for å sikre seg mot angrep vestfra. Han forlangte derfor at Finland skulle avstå landområder og gi Sovjetunionen rett på baser på finsk territorium. Da finnene nektet dette, gikk Sovjet 30. september til angrep på Finland. Stalin med sine overlegne militære styrker var sikker på en lettvint seier, men finnene ga uventet hard motstand. De angrep de store sovjetiske styrkene med små patruljer som dukket opp og forsvant like fort som de kom, i de store skogsområdene der kampene foregikk. Verden utenfor beundret de tapre og dyktige finske soldatene. Men i lengden kunne de ikke stå imot en slik formidabel overmakt. Finland ble ved fredsavtalen 13. mars 1940 tvunget til å gi fra seg store deler av Karelen og akseptere sovjetiske baser på finsk jord.

Under krigen hadde vestmaktene planer om å sende tropper og materiell som hjelp til finnene. Men planene ble ikke satt ut i livet før freden var et faktum. Mange nordiske frivillige dro til Finland for å kjempe sammen med sine finske naboer mot Sovjet.

Angrepet på Norge og Danmark

9. april 1940 angrep tyske troppestyrker norske og danske byer. Tyske troppetransportskip hadde i flere dager vært på vei nordover for å gjennomføre et overraskelsesangrep. Operasjon Weserübung var et faktum. Hitler gjennomførte et militært vågestykke med relativt få styrker og kunne i løpet av to måneder sluttføre okkupasjonen av Norge. De norske militære styrkene hadde ytt relativt lite og dårlig organisert motstand. Ved Narvik fikk tyskerne store problemer, da en fransk-britisk ekspedisjonsstyrke var sendt nordover for å bekjempe inntrengerne.

Tysk banner på Bourbon-palassest i Paris i 1941. På banneret står "Tyskland vinner på alle fronter". Foto. Tysk banner med teksten «Tyskland vinner på alle fronter», på Bourbon-palasset i Paris, 1941.   

Lenker

Mirakelet ved Dunkerque 

Wikipedia: Slaget om Frankrike 

Blitskrig tvang Europa i kne 

Hitler angriper vestover

Helt fra krigen ble erklært 3. september 1939, hadde det vært merkelig stille på fronten i vest. Tyske styrker lå i stillinger rett overfor franske og britiske, men få skudd ble løsnet. Franskmennene stolte på at deres festningsverk i Maginotlinjen skulle stå imot ethvert tysk angrep, og de krigførende drev stort sett en propagandakrig med høyttalere og flygeblad som våpen.

10. mai 1940 ble det alvor. Store tyske styrker gikk til angrep gjennom de nøytrale landene Nederland og Belgia og svingte deretter inn i Frankrike. Lynkrigen var et faktum, og den overlegne tyske krigsmakten valset ned all motstand.

Denne gangen gikk det helt annerledes enn i 1914. Tyskerne fulgte samme plan som forrige gang, den såkalte Schlieffenplanen. Men nå var styrkene mobile i en helt annen grad, og det ble ingen stillingskrig. Franske og britiske styrker ytte god motstand, men det hele var forgjeves. 300 000 britiske soldater ble trengt sammen i en liten lomme ved havet. Hitler stanset av uforklarlige grunner offensiven og ga dem sjansen til å evakuere over kanalen til England.

Tyske styrker erobret Paris uten å få motstand, og i slutten av juni måtte franskmennene kapitulere. Det nordlige Frankrike ble et tyskdominert område, mens en større del av Sør-Frankrike fikk beholde en viss suverenitet med et tyskvennlig styre ledet av marskalk Petain.

Lenger enn til kanalen kom ikke tyskerne. Seig britisk motstand i luftkampene over Storbritannia varslet at en invasjon av øya ville koste Hitler dyrt. Han vendte heller øynene østover.

Krigssone Balkan

Hitler begynte å forberede felttoget i øst, mot hovedfienden Stalin. Men i mellomtiden hadde Mussolini invadert Albania og innledet et angrep på Hellas. Han møtte sterk motstand og klarte ikke å gjennomføre operasjonen. Hitler bestemte seg for å komme sin forbundsfelle til unnsetning og angrep først Jugoslavia og deretter Hellas. De tyske troppene knuste all motstand, og snart var hele Balkan under kontroll av aksemaktene.

Spør historikeren

Hva var årsakene til andre verdenskrig?

Professor Stein Ugelvik Larsen svarer.