Fagstoff

Kognitiv utvikling

Publisert: 08.09.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Kognitiv = det som har med oppfatning og tenking å gjøre. For eksempel hvordan vi opplever sanseinntrykk, tanker og språk.

 

Tegning av et barn som sitter og ord kommer ned i hodet. Foto. 

 gutt som tenker.FotoTenke  

 

 Ung kvinne med tenkebobler rundt seg. Foto.Ung kvinne tenker på bil 

Kognitiv utvikling handler om tankeutviklingen. Vi kan også bruke begrepet intellektuell utvikling. Barn utvikler seg i et gjensidig samspill med arv og modning på den ene siden, og miljø og læring på den andre siden.

Når et barn er nyfødt er det veldig mottagelig for sanseinntrykk. Det greier å forstå det som er konkret og som det ser, smaker eller lukter. Den responsen barna får fra omgivelsene er viktig for hva de forstår. Etter hvert som barna har gjort seg noen erfaringer, skjønner de mer hva som skal til for å få det de ønsker tilbake fra omgivelsene.

Kognitiv psykologi hevder at mennesker utvikler seg i stadier. Hvert stadie er forskjellig fra de andre, og barna har etter hvert som de utvikler seg ulike forutsetninger for å forstå verden rundt seg. Barn trenger opplevelser, og gjennom nye erfaringer blir barna utfordret til å tenke nytt, og på den måten lærer de.

Jean Piaget, en sveitsisk barnepsykolog, har preget synet på barns kognitive utvikling. Han mente at utviklingen skjer i stadier, og at hvert stadie hadde visse særtrekk knyttet til fysiske forutsetninger - sånn som arv. Han la vekt på at barnet lærer av de erfaringene det gjør ved å bruke sansene sine, og ved å bruke kroppen aktivt når det utforsker omgivelsene. Læring foregår i en balanse mellom påvirkning fra omgivelsene på den ene siden, og at barna aktivt prøver ut det de har rundt seg til daglig. Barna har lært når de tar i bruk den nye kunnskapen.


Piaget delte utviklingen inn i fire stadier

ansiktet til et barn som tenker.foto.Kognitiv utvikling  

Sensomotorisk fase (0 - 2 år)
I denne fasen utvikler barnet evnen til å forstå årsak - virkning. Et klassisk eksempel er bamsen som er borte under dynen. De første gangene du leker det med et lite barn, tror barnet at bamsen er borte. Etter hvert forstår det at bamsen bare gjemmer seg under dyna, og hvordan det skjer. Uttrykket ute av øye - ute av sinn - passer for denne aldersgruppen.

Preoperasjonell fase (2 - 7 år)
Barnet utvikler en forståelse for symboler. Språket er et eksempel på en symbolsk funksjon. De kan leke med en legokloss, men i leken er den et fly. Senere ut i fasen er tenkningen preget av at det de ser er det som blir betydningsfult for dem. De kan ha vanskelig for å se ting fra flere sider, og de har vanskelig for å tenke både fremover og bakover i tid.

Konkret operasjonell fase (7 - 11 år)
Barnet er til stede, og opplever der og da det som skjer. Barna begynner å tenke mer logisk og de kan utføre det de tenker på.De er også mer opptatt av hvordan ting henger sammen og virker. Hvis de faktiske forholdene ikke stemmer med virkeligheten, vil barnet fortolke virkeligheten slik at den stemmer med egne opplevelser.

Formell operasjonell fase ( fra ca. 12 år )
I denne fasen er barnet blitt i stand til å løsrive seg fra de konkrete gjenstandene og de konkrete sammenhengene når de tenker. Nå kan barna lage seg teorier, og tenke på verdier, politiske og samfunnsmessige spørsmål og ha egne meninger. De kan tenke kritisk, og de vurderer det de vet på en ny måte.
Denne perioden er viktig for utviklingen av personligheten.

  

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold

Tverrfaglig