Fagstoff

Hvilken type selskap?

Publisert: 10.08.2017

En person jobber på sin bærbare pc. Foto.  

Mange som starter en bedrift, gjør det først gjennom å etablere et enkeltpersonforetak. I et enkeltpersonforetak er du personlig ansvarlig for bedriften og økonomien i bedriften. Når virksomheten vokser, er det vanlig å skifte selskapstype til aksjeselskap, AS.

Den vanligste selskapsformen er aksjeselskap. Selskapet er da delt i flere andeler (aksjer), som kan eies av en eller flere aksjonærer. I motsetning til enkeltpersonforetaket har ingen av aksjonærene personlig ansvar for selskapets økonomi. De kan bare tape det aksjeinnskuddet som de har betalt inn til selskapet. Dersom selskapet skylder penger til kreditorer, kan ikke kreditorene kreve disse pengene tilbake av eierne personlig. Derfor er det en rekke regler i aksjeloven som begrenser eiernes adgang til å ta ut penger fra selskapet. Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital på minimum 30 000 kroner.

Alle bedrifter, uansett selskapstype, skal registreres i foretaksregisteret før de starter driften.

Finansiering

Det koster å etablere en bedrift. Du må betale for lokaler, maskiner, råvarer, utstyr til kontorhold – og det viktigste, arbeidskraft. For de fleste bedrifter er lønnskostnadene den største enkeltutgiften. Du må selge inn forretningsideen din til en forretningsbank, en sparebank eller et forsikringsselskap som har penger å låne ut. Ofte må du også bruke av dine egne oppsparte midler. Det vil si at når du satser på bedriften din, risikerer du også å tape det du har investert. Samtidig finnes det mange offentlige støtteordninger som kan hjelpe deg med kapital i oppstartsfasen. Innovasjon Norge har for eksempel et eget program for gründere. I tillegg finnes det mange ordninger for etableringsstøtte innenfor de forskjellige bransjene i næringslivet.

Hvem hjelper deg?

Både kommunen du bor i, fylkeskommunen og staten kan hjelpe deg når du skal starte en bedrift. Kommunen og fylket gir råd om hvilke regler, lover osv. som gjelder ved etableringen. De kan også komme med nyttige synspunkter på forretningsideen din. Minst like viktig er det at du spør noen du kjenner som allerede har satt sine drømmer ut i livet og har skapt en bedrift. Det finnes også bøker og nettsider som handler om det å starte en bedrift. Statens nettsted altinn.no har for eksempel en egen avdeling med råd og tips om hvordan du starter en bedrift. Her er det også elektroniske lenker til søknadsskjemaer og annen viktig informasjon.

Det offentlige kontrollerer

Mange bedriftseiere blir overrasket over hvor mye arbeid som må legges ned i å rapportere til staten og kommunen. Bedriften din blir en del av storsamfunnet. Til Brønnøysundregistrene leverer du regnskap og annen informasjon som staten ønsker å samle inn. Du skal betale skatt, arbeidsgiveravgift, trygdeavgift og merverdiavgift (MVA). Slik bidrar bedriften din til å finansiere fellesoppgavene i storsamfunnet. For at skattleggingen skal være rettferdig og følge lover og forskrifter, følger det offentlige godt med på bedriftenes virksomhet. Noen kan oppleve det som for mye kontroll og byråkratisering. Andre ser at det er nødvendig for at vi skal ha tillit til at produksjon og tjenesteyting skjer innenfor rammen av norsk lov.