Fagstoff

Ulike metoder

Publisert: 26.06.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Stor hånd med forstørrelsesglass over liten mann med snakkeboble. Illustrasjon.  Når du har bestemt deg for hva du lurer på, er det neste spørsmålet: Hvordan skal du finne ut av det? I samfunnsvitenskapene finnes utallige metoder for å svare på spørsmål. Forskjellige metoder egner seg til å svare på forskjellige typer spørsmål. Her skal vi se på noen av metodene.

Kvantitative metoder: telle og måle

Kvantitativ er et adjektiv som er avledet av substantivet kvantitet, som betyr «mengde». Når du stiller det samme spørsmålet med de samme svaralternativene til mange mennesker, bruker du en kvantitativ metode. Hensikten med å stille akkurat det samme spørsmålet til mange, er å lage statistikk. Statistikken kan si oss noe om generelle tendenser i tiden vi lever i.

Kvantitative metoder egner seg godt til å svare på spørsmål av typen hva og hvor mange. Eksempel: Hvor mange på din skole tar studiespesialisering, og hvor mange har valgt et yrkesfaglig utdanningsprogram? Hvilket yrke er det flest som har lyst til å ha etter videregående? Hvor mange sier at de vil gå videre på en høgskole eller et universitet?

Spørreundersøkelse

Når du har laget spørsmål ut fra en kvantitativ metode, er det spørreundersøkelse som er det mest aktuelle. Lag et spørreskjema for de spørsmålene du vil ha svar på. Så formulerer du svaralternativer som respondentene kan krysse av på. Spørreskjemaet bør også ha plass til informasjon om respondenten, såkalte bakgrunnsvariablerOpplysninger om respondentene, som brukes i tillegg til informasjonen fra hovedspørsmålene når man utfører undersøkelser. Kjønn, alder, bosted og yrke er eksempler på bakgrunnsvariabler.. Slik informasjon kan være alder, kjønn og klassetrinn. Poenget med slike opplysninger er at du da kan finne ut om det for eksempel er slik at gutter og jenter svarer forskjellig, eller om det er forskjell på eldre og yngre elever. Det er lurt å ikke ha for mange bakgrunnsvariabler, for da kan det fort bli rotete.

Bruk god tid på å formulere spørsmålene. Det er viktig at du holder deg innenfor ett tema, og at du ikke bruker vanskeligere ord enn du må. Test spørsmålene og svaralternativene på noen klassekamerater eller andre som du stoler på. Forstår de spørsmålene slik du hadde tenkt, eller misforstår de? Der det er misforståelser, bør du prøve å omformulere spørsmålene og teste på nytt.

Fordelen med undersøkelser med ferdige svaralternativer er at mange respondenter kan svare på dem raskt. Du kan deretter bearbeide dem i et elektronisk regneark eller i programmet NSDstat, som mange skoler har lisens til å bruke.

Kvalitative metoder: lytte og grave

Kvalitative metoder handler om å gå i dybden heller enn å se på mengden. Her er målet gjerne å få svar på spørsmålene hvordan og hvorfor. Hvorfor vil flere gutter bli sykepleiere i dag enn før? Hvordan har gutter som søker seg til sykepleien, tenkt når de har valgt utdanning? Skal vi få svar på denne typen spørsmål, lønner det seg å utforske noen få tilfeller grundig heller enn å spørre så mange som mulig, slik vi ville gjort i en spørreundersøkelse. Vi skal se på noen måter å bruke kvalitative metoder på.

Intervju

Intervju er en mer åpen form for undersøkelse enn et spørreskjema. Denne måten å undersøke et tema på kan være mer krevende, men kan også gi mer nyanserte svar. Målet er at respondentene svarer mer utfyllende og med egne ord. Tenk godt igjennom spørsmålene dine på forhånd, slik at de er mest mulig nøytrale og ikke-ledende. Det er stor forskjell på spørsmål som «Mener du at alle innvandrere snylter på den norske staten?» og «Hvordan kan våre nye landsmenn bidra i Norge i dag?» Unngå også ja/nei-spørsmål.

Du bør stille de samme spørsmålene til alle du intervjuer. Det er viktig for å kunne sammenlikne de svarene du får. Samtidig er det viktig at du lytter godt på svarene og stiller oppfølgingsspørsmål hvis noe er uklart. «Hva mener du med det? og «Kan du gi et eksempel?» er eksempler på oppfølgingsspørsmål som kan gi deg bedre svar.

Deltakende observasjon

Folk gjør ikke alltid som de sier, og sier heller ikke alltid alt de gjør. Derfor er det ikke alt du kan finne ut ved å stille direkte spørsmål. En grunn kan være at de du undersøker, ikke har noen bevisst holdning til det du er interessert i. Så hvis du spør dem, vil de kanskje bare svare «hæ?». En annen grunn er at det finnes temaer som folk ikke liker å snakke om. Hvis du spør dem, kan de finne på å lyve eller ikke svare i det hele tatt.

Her er deltakende observasjon en mulighet. Det er en metode som krever mye tid, og som derfor ofte ikke er aktuell for skoleelever, men det er lurt å vite om den likevel. I deltakende observasjon er poenget at du tilbringer mye tid sammen med den gruppen du undersøker, deltar i deres aktiviteter og observerer hva de gjør, og hvordan de gjør det. Slik kan du få en dypere og mer nyansert innsikt i denne gruppen. En ulempe ved denne metoden er at ditt eget nærvær bevisst eller ubevisst kan påvirke dem du observerer, slik at du får «feil» resultater.

Å generalisere

Når du gjør en samfunnsfaglig undersøkelse og finner ut noe du ikke visste fra før, må du spørre deg selv: Er det jeg finner her, noe som gjelder for alle? Når man mener at ja, dette gjelder for alle, kalles det en generaliseringÅ generalisere, det vil si å lage allmenne regler basert på sammenlikning av enkelttilfeller. I samfunnsfag er det viktig å studere mange enkelttilfeller for å kunne generalisere.. I naturfag er dette ganske enkelt. Et eksempel: Når en fysiker finner ut at en stein som blir kastet i vannet, synker, kan det forklares med tyngdekraften. Ut fra dette ene tilfellet setter fysikeren opp en allmenn regel som sier at alle steiner synker i vann – han eller hun generaliserer. Så enkelt er det ikke i samfunnsfaglig forskning. Mennesker er mye mer kompliserte enn steiner, og det er store variasjoner mellom grupper av mennesker. Vi kan ofte finne at variasjonene følger mønstre. Du spør for eksempel alle elevene på din skole hva de vil jobbe med når de blir voksne. 20 prosent sier at de vil bli fiskere. Kan du da generalisere, og si at 20 prosent av alle elever i videregående skole ser for seg å jobbe som fiskere? Sannsynligvis er svaret nei. Skolen din ligger i en kystkommune i Troms fylke, og mange av elevene har foreldre som er fiskere. Hvis du gjorde den samme undersøkelsen på en skole i Oppland, der det finnes få fiskere, hadde du trolig fått et annet resultat. Med andre ord: Ungdommers tanker om hva de skal jobbe med i framtiden, kan være påvirket av hvor i landet de bor. Dersom du skulle ha gjennomført en generaliserbar undersøkelse blant elever på videregående skoler i hele Norge, ville det derfor være naturlig å ha med bosted som en bakgrunnsvariabel.

Dersom du ønsker resultater som du kan generalisere ut fra, trenger du å spørre mange. Profesjonelle meningsmålingsinstitutter som TNS Gallup, Statistisk sentralbyrå og IPSOS MMI pleier å trekke ut ca. 1000 tilfeldige respondenter når de stiller spørsmål knyttet til valg, smak, vaner osv. Slik får de en gruppe som representerer hele landet, begge kjønn, en god aldersspredning, fra 18 til 80 år, og alle utdanningsnivåer. De 1000 som blir trukket ut, blir ringt opp og bedt om å svare på spørsmålene. Noen ganger er spørsmålene bestilt av næringslivet, som lurer på om deres produkter vil selge, andre er bestilt av forskere.