Fagstoff

Tragedien ved Gallipoli

Publisert: 03.08.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Britiske tropper landsettes i Suvlabukta på Gallipoli-halvøya i august 1915. Foto.  

For å sikre forsyninger til Russland, ønsket den allierte hærledelsen å sikre seg kontroll over vannveien mellom Middelhavet og Svartehavet. Angrepet på den tyrkiske Gallipolihalvøya ble en katastrofe. Men hjemme sørget sensur og propaganda for støtte i befolkningen.

Forsyningsrute til Russland

Det ottomanske riket var alliert med sentralmaktene. Den allierte hærledelsen ønsket å slå til mot Gallipolihalvøya ved Bosporos-stredet, vannveien mellom Middelhavet og Svartehavet. Spesielt den britiske marineministeren Winston Churchill ivret for et slikt angrep, for å få kontroll med det strategiske stredet og sikre forsyningsruten til Russland.

Katastrofe

I februar 1915 startet operasjonen. Det hele ble en katastrofe. Dårlig planlegging og feil strategi førte til over 140 000 døde og sårede soldater fra Storbritannia, Frankrike, Australia og New Zealand. De allierte troppene måtte til slutt trekke seg tilbake. I Tyrkia ble denne seieren i alle år etter krigen feiret som en stor triumf. Landet som tidligere hadde blitt kalt Europas syke mann, fikk nå ny selvtillit.

Arabiske land gjør opprør

Lenger sør i Midtøsten fikk britene overtalt de arabiske folkene til å gå over på Ententens side og nedkjempe de ottomanske makthaverne. Lawrence av Arabia var en sentral skikkelse i denne sammenheng. Som motytelse for å kjempe på fransk/britisk side, lovte man selvstyre for de arabiske områdene etter krigen.

Hvorfor holdt folk ut?

Før krigen hadde sterke antimilitaristiske bevegelser gått inn for avrustning og fred. Sosialistene laget paroler om solidaritet og samhold mellom arbeidere over alle landegrenser. Men da krigen kom, var det lite tilbake av slike stemninger. Nå krevde folkeopinionen full innsats mot fienden på slagmarkene.

Hva hadde skjedd? Hvorfor ble folk så hatske mot fienden?

Myndighetene klarte å mobilisere full patriotisme. Før krigsutbruddet hadde en effektiv propaganda gjennom alle medier forberedt folk på krigen, og gjennom krigsårene fortsatte dette for fullt. Få motforestillinger kom fram, og enkeltpersoner som hadde innvendinger mot krigen, ble utsatt for hets og forfølgelse. Slik var det på begge sider.

De som døde, var helter og ga sine liv for fedrelandet. Gjennom store markeringer feiret man dette. Fienden ble demonisert og levnet liten ære. Propaganda hamret inn budskapet om kampen mot det onde, og hvor nødvendig det var at alle sto sammen i forsvaret av fedrelandet.

Folk hjemme skjønte egentlig ikke fullt ut hva som foregikk på slagmarkene, og soldater på permisjon orket ikke fortelle om alle grusomhetene de opplevde i skyttergravene. Brev ble sensurert, og myndighetene dekket over sannheten om soldatenes hverdag.

Oppgaver

Oppgave

Relatert innhold