Fagstoff

Krig på land og til sjøs

Publisert: 03.08.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Flere krigsskip fra den tyske flåten, Hochseeflotte, under første verdenskrig. Foto.   Første verdenskrig kjennetegnes av store slag og enorme blodbad av soldatliv. Kamphandlingene fant sted både på land og til sjøs, i Europa og andre verdensdeler. Soldater ble hentet inn fra koloniene, mens amerikanerne til slutt kom med og brakte håp til krigstrøtte europeere.

De store slagene

Tannenberg

I dette slaget august–september 1914 avverget tyskerne en russisk invasjon i Øst-Prøyssen. Slaget ble legendarisk i Tyskland, og den tyske general Hindenburg skaffet seg en nærmest mytisk status.

 

Verdun

Kampene ved Verdun februar–desember 1916 skulle gå inn i historien som et utmattende slag uten mål og mening.

 

Jyllandsslaget

I det store slaget ved Jylland i mai 1916 braket krigsskipene sammen i verdens største sjøslag, som kostet over 6000 sjøfolk livet. Slaget endte uavgjort, og den tyske flåten ble deretter stort sett liggende uvirksom ved havn i Nord-Tyskland. Tyskerne satset heretter på en intensiv ubåtkrig framfor kamp med overflateskip.

 

Somme

Britiske soldater fra the Chesire Regiment okkuperer en tysk skyttergrav under slaget ved Somme i 1916. Foto.  

Slaget ved Somme juli–november 1916 var et annet av de store slagene. De britisk-franske styrkene forsøkte å bryte gjennom de tyske stillingene, men det endte i et blodbad. Over en million soldater ble drept.

 

Soldater fra koloniene

Første verdenskrig var ikke bare en europeisk krig, den ble utvidet til kamphandlinger i andre verdensdeler. Tyske tropper i landets kolonier i Afrika ble raskt nedkjempet, og områdene overtatt av vestmaktene. Bare tyske avdelinger i Øst-Afrika holdt ut helt fram til krigsslutt i 1918.

Britene tok i stor grad i bruk soldater fra India, både i kolonikrigene og på slagmarken i Europa. De nepalske gurkhasoldatene utmerket seg som robuste og modige krigere, og over 100 000 av dem deltok i krigen.

Franskmennene hentet flere hundre tusen soldater fra sine kolonier i Afrika og satte dem inn i skyttergravskrigen på vestfronten.

Intens krigføring til sjøs

Krigen ble ikke bare ført på land. Også til sjøs foregikk det en intens krigføring. Vestmaktene innførte total handelsblokade av Tyskland, både for å hindre at krigsviktige varer kom fram, og for å skape uro blant sivilbefolkningen når de ikke fikk nok mat. Tyskernes mottrekk var de effektive ubåtene, som senket tusenvis av handelsskip med forsyninger til England og Frankrike.

Krigstrøtthet

Italienerne gikk inn i krigen i 1915 på britisk/fransk side og håpet på rask seier over Østerrike-Ungarn ved hjelp av lynkrig. Men slik skulle det ikke gå. Tre år og en million drepte soldater seinere så resultatet ille ut.

Mot slutten av krigen inntraff en generell krigstrøtthet hos partene. Både fysisk og mentalt var det svært utmattende med den formen for krigføring som hadde blitt normen. Livet i skyttergravene var ensformig og farlig, og stadig flere fikk granatsjokk og led sammenbrudd.

USA kommer med

Et avgjørende vendepunkt inntraff da USA gikk inn i krigen i 1917. Landet hadde vært nøytralt fram til da, og mange amerikanere så på krigen som en ren europeisk konflikt. Men sterke antityske krefter hadde lenge presset på for å få en krigserklæring. De klarte å gjennomføre en effektiv antitysk propaganda, som framstilte tyskerne som barbariske hunnere som drepte kvinner og barn på bestialsk vis. Tyske ubåter senket mange skip, også amerikanske. De som ønsket krig, fikk en god anledning da passasjerskipet Lusitana ble senket i 1915. Fremdeles er det usikkert om skipet også førte krigsmateriell, slik tyskerne hevdet.

Nye, friske soldater kom nå til Europa. Dette vekket nytt håp om seier for vestmaktene.