Fagstoff

Skyttergravskrigen

Publisert: 04.08.2016 (09:09), Oppdatert: 16.08.2016 (08:06)

Irske soldater fra Royal Irish Rifles i en skyttergrav den første dagen i slaget ved Somme i 1916. Foto.  

I ettertid kan vi se hvordan politikere og hærførere gjorde fataIe mistak og dårlige vurderinger i krigføringen under første verdenskrig.

Tysk artillerist med tungt artilleri i nærheten av Verdun under første verdenskrig. Foto. Strategisk tenkning hadde ikke tatt høyde for den nye våpenteknologien som var utviklet. Her en tysk artillerist ved Verdun.  

Utmattelseskrig

Generalene sendte hundretusener av soldater rett opp fra skyttergravene og over mot fienden, som lå klar i beskyttede stillinger og meiet dem ned med maskingevær og mitraljøser. Dette skjedde på begge sider, og de gjentok det gang på gang, øyensynlig uten å lære av sine feilbedømmelser. Det ble en utmattelseskrig, som begge parter prøvde å bryte uten å klare det.

En viktig grunn til hærledelsenes feilvurderinger var at offiserene var utdannet til og hadde øvd på en helt annen type krig enn den som kom. De regnet fremdeles med en krig utført etter prinsippene fra den fransk-tyske krigen i 1871. Da hadde våpnene begrenset skuddkapasitet, mens i 1914 var masseødeleggelsesvåpen utviklet. De hadde da fått maskingevær som kunne spy ut hundrevis av skudd i minuttet, og kanoner som med ødeleggende sprengkraft gjorde marker om til ødeland. Den strategiske tenkningen hadde altså ikke tatt høyde for denne nye våpenteknologien som var utviklet.

Franske soldater i skyttergrav under slaget ved Verdun i 1916. Foto. Franske soldater i skyttergrav under slaget ved Verdun, 1916 

Stillingskrig

Når hærledelsen og strategene ikke var forberedt på den ødeleggende kraften i de moderne våpnene, ble løsningen å grave seg ned. Man lagde festningsverk under jorda, hvor prosjektilene og bombene ikke kunne nå soldatene. Slik ble det en statisk stillingskrig, som skulle vare i fire år. I mellomtiden forsøkte man massive utfall med hundretusener av soldater, men resultatet ble like fastlåst som før, på bekostning av talløse soldatliv.

Et synspunkt som har kommet i ettertid, er at de yngre offiserene nok var mer fortrolige med tidens teknologi, men at de ikke fikk gjennomslag for sitt syn på krigføring på grunn av de eldre hærledernes konservative holdninger.

Våpenteknologi

Flyvåpenet var lite utviklet. Det begrenset seg stort sett til speidingsoppdrag og slipp av enkeltbomber over skyttergravene og stillinger bak fronten. De første panservognene dukket opp mot slutten av krigen, men fikk liten betydning. Derimot var gassangrep et fryktet våpen. Nervegassen ødela tusenvis av liv når den kom drivende innover skyttergravene.

I motsetning til denne stillingskrigen, ble andre verdenskrig en bevegelig krig ført med offensive våpen.

Krigsutviklingen på de europeiske slagmarkene

Krigsutbruddet fant sted i Serbia, hvor Østerrike-Ungarn gjorde alvor av trusselen om å gå til krig mot landet. Russerne kom snart Serbia til unnsetning, og sammen med serberne gikk de til motangrep. Tyskland sendte på sin side tropper for å støtte Østerrike-Ungarn, som var deres allierte.

Stillstand på vestfronten

Men det var i vest at krigen utviklet seg for alvor. Den tyske hæren gikk gjennom det nøytrale Belgia og inn i Frankrike. Målet var å innta Paris med hurtig framrykking, på samme måte som de hadde gjort i 1870–71. Men denne gangen gikk det galt. Heftig fransk motstand stanset de tyske styrkene, og forsyningene kom ikke fram i tide til at tyskerne kunne rykke videre. Offensiven stanset opp. De kombinerte fransk-engelske styrkene klarte heller ikke å drive fienden tilbake. Resultatet var at de gravde seg ned, og her ble fronten liggende i fire år med stort sett de samme frontlinjene mellom partene. Gjennom disse årene kom det til mange offensiver fra begge sider, men resultatet var det samme; fronten ble bare forskjøvet noen få kilometer.

Separatfred

Russland og Tyskland inngikk fredsavtalen uten å involvere alliansepartnerne sine.

Russisk nederlag på østfronten

Østfronten strakte seg over hele Sentral- og Øst-Europa. Den var i utstrekning mye større enn vestfronten. Det varierte terrenget gjorde at det ikke var mulig å føre en skyttergravskrig som i vest, og fronten bølget mye fram og tilbake.

Tsar-Russland gikk her til angrep med store styrker, men de forente styrkene fra Tyskland og Østerrike-Ungarn drev dem tilbake. I flere ødeleggende slag måtte Russland se seg slått, og etter revolusjonen var det ikke lenger vilje til å fortsette krigen. De store og vellykkede offensivene fra Sentralmaktene førte til slutt til at Russland trakk seg ut av krigen. I mars 1918 inngikk de nye makthaverne i Russland en separatfred med Tyskland, men måtte i forbindelse med fredsavtalen avstå store landområder i vest.

Oppgaver

Oppgave