Fagstoff

Helsevesenets spede begynnelse på 1700-tallet

Publisert: 22.06.2016 (11:06)

Vaksinasjon mot kopper ved bruk av levende virus. En familie hos en doktor. Vi kan se en ku i døråpningen til et annet rom. Illustrasjon.   I kjølvannet av de mange vitenskapelige oppdagelsene som kom på 1700-tallet, skjedde det en holdningsendring i synet på sykdom og helse. Sykdom var ikke lenger noe man bare måtte akseptere. Sykdom hadde en årsak, og man kunne sette i verk tiltak for å få bedre helse eller unngå sykdom.

Portrett av Edward Jenner, som oppfant koppevaksinen. Jenner sittende i en stol ved et bord. Det er n oppslått bok med et bilde av ku på bordet.  Maleri. Edward Jenner fant opp koppevaksinen, verdens første vaksine.   

Man som lar seg årelate. Blod renner fra armen og ned i en bolle. To andre boller er allerede fylt med blod. Illustrasjon. Ved årelating tappet man kroppen for en viss mengde blod.   

Innføringen av koppevaksinen på slutten av 1700-tallet er et godt eksempel. Tradisjonell medisinsk tenkning ble erstattet av en moderne, analytisk tilnærming.

Overtro

Det var knyttet mye overtro til sykdommer. Samtidig var helbredelsesmetodene preget av trolldom og gamle tradisjoner. Det fantes «kloke koner» som hadde gode råd mot mange sykdommer. Noen av rådene hadde nok effekt. Årelating var en kur som skulle hjelpe mot det meste, og som ble mye praktisert i de norske bygdene på 1700-tallet. Årelating vil si å tappe kroppen for en viss mengde blod. Ekspertene er i dag uenige om helseeffekten av årelating. Andre råd var omhyllet av magiske elementer og overtro, slik noen bevarte legeråd fra Trondheim i 1650 viser. Her omtales fuglehoder som skal deles i to, og røtter som skal graves opp fra sør, som gode råd for å helbrede sykdom. Rådet mot vorter var å gni storfekjøtt på vortene og legge kjøttet i jorda. Når kjøttet hadde råtnet, skulle vortene falle av.1 

Ny tilnærming til sykdom

Det var hos legene at den nye tilnærmingen til sykdom slo rot først. I stedet for å behandle lidelser, så man nå på lidelser som symptomer på sykdom. Et ytre tegn på sykdom kunne ha dypereliggende årsaker. Før hadde man hatt en liste av virkemidler for de ulike symptomene. Nå måtte man observere sykdomstegn og symptomer for å finne en årsak. En slik metode bygger på en analytisk sykdomsforståelse. Dette var helt i tråd med gjennombruddet for rasjonalismen i vitenskapen, som kom med opplysningstiden.

Vaksinasjonsattest for koppevaksine. Foto av kilde. Obligatorisk vaksinasjon var en viktig del av utbyggingen av helsevesenet utover 1800-tallet. Den som ble vaksinert, fikk en attest.   

Forbedring av folkehelsen

Samtidig med at legene fikk nye metoder for å avdekke og behandle sykdom, satte myndighetene inn store ressurser for å forbedre folkehelsen. Et av tiltakene, som ble satt i verk i begynnelsen av 1800-tallet, var å ansette offentlige leger og jordmødre. Omtrent samtidig kom koppevaksinen, som var det første store offentlige helsetiltaket i Norge. Alle barn som ikke hadde hatt koppene naturlig, skulle «smittes» av kukopper. Kukopper var ikke farlige for mennesker, men hadde den heldige bivirkningen at man ble immun mot vanlige kopper. Mange barn og voksne døde hvert år av kopper. Til å utføre vaksineringen (vacca er det latinske ordet for «ku») ble det ansatt en rekke vaksinatører, som skulle hjelpe legene med å vaksinere befolkningen.

Relatert innhold

Generelt