Fagstoff

Bålet

Publisert: 15.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Bål

Bål og skogstur hører liksom sammen. Mange sier at de ikke har vært på tur hvis de ikke har hatt bål. Bålstedet skal ofte fylle mange funksjoner. Det skal være til hygge og trivsel, gi varme til kropp og våte klær og brukes som varmekilde til matlaging.

 

I populære turområder skal du bruke gamle bålplasser, slik at slitasjen på området ikke blir for stor. Utbrente bålplasser er lite dekorative. Lag ikke bål på svaberg. Berget kan sprekke og dermed har du satt spor etter deg som andre kan ergre seg over i hundrevis av år fremover.

 

Slik lager du bål

Lær å tenne bål på en riktig måte 

Første bud er gjerne å finne le. Lag bålet et sted som er tilnærmet vindstille og til liten sjenanse uansett hvor du sitter. Bålet varmer og veden brenner ikke opp så fort. les mer

Å lage bål inntil den nesten loddrette siden av en stor stein er praktisk. Steinveggen lager le for vinden og reflekterer varmen mot deg. Finn først noen store flate steiner som du kan legge i bunnen av bålet. Grav deg først 20 til 30 cm ned og dekk bunnen med en eller flere store flate steiner. Bygg gjerne opp en 20 centimeter høy steinvegg rundt bålet, og tett sprekkene mellom steinene med jord, sand og småstein. Da slipper du at det blir stygge sår i naturen etter bålet. Risikoen for torv og lyngbrann blir mindre og ikke minst vil steinene reflektere og oppmagasinere varmen fra bålet, slik at du har glede av det lenger, og utnytter veden bedre. Dersom det skulle blåse fra en annen kant, ligger bålet i le for all slags påvirkning. Etter at bålet er brent ned kan du koke og steke på de glovarme steinene. Rundt de flate steinene som danner bunnen i bålet bygger du opp en kant som gir le og holder veden på plass. Steinene rundt bålet kan gjerne være flate oppå for steking av ostesmørbrød og varming av mat. En annen måte er å lage bålet mellom to flate steiner, stokker eller nede i en liten grøft/grop. Trekkåpningen legger du mot vinden.

skjul

 

firkantbål.ilustrasjon.Firkantbål   

pyramidebål.ilustrasjon.Pyramidebål   

gropbål.ilustrasjon.Gropbål   

 

kubbebål.ilustrasjon.Kubbebål   

 

kokehullebål.ilustrasjon.Kokehullbål.  

De første gule flammer

Kunsten med å lage bål er å få til de første gule flammene. I forrige avsnitt lagde vi en bålplass skjermet for vind som blåser opp de første yrende flammene fra fyrstikken. Før du tenner på er det klokt å samle sammen alle opptenningshjelpemidlene i små hauger foran deg, slik at de ligger klare. les mer

For å få fyr kan du sanke den tørre ytterste barken fra einer. Den er rik på olje. Nesten like bra er de sigarettpapirtykke ytterste barkbitene på bjørka, never. Videre kan du nå supplere med små klumper av kvae fra furu eller gran. Har du først fått fyr på dette kan du bruke av den tykkere neveren på bjørka. Tørr krøkebærlyng som du finner på svaberg og store steiner er like bra. Gråaktig tørrfuru er nesten like bra. Er småflisene litt rå? Hvis de er rå, kan du gni flisene med kvaeklumpen, slik at de får et tynt belegg med kvae utenpå seg. Da brenner kvaen omtrent som et stearinlys med flisen som veke. Etterhvert begynner også flisen å brenne. Har du fått en god flamme nå? Bra, da er ¾ av jobben gjort. Nå bør du ikke bli for grådig. Legg bare på små mengder om gangen. La ilden få godt tak i smågreiene før du legger på mer. Så kommer et viktig triks: For å få vedkubbene til å brenne, skjærer du opp fliser på dem på to kanter, slik at de ser ut som et piggsvin med pønkersveis. Da tar flammene først tak i flisene og brenner seg innover til kubben. Det er en typisk finsk - samisk måte å tenne opp på. Hvis du setter tre, fire slike pønker-kubber opp i en pyramide i peisen når du har tørr ved, kan du nøye deg med å tenne på en av flisene, og snart brenner alle kubbene.

skjul

 

Bål for koking og steking

Skal du lage mat, er en liten effektiv varme bedre enn et stort brasende bål. Har du tid til det, er det best å vente med koking og steking til bålet er brent ned til en glohaug. Da er varmen sterkest og du slipper at kjeler og kar blir svarte og sotete, og steker du pølser slipper du å få sur røyksmak. Kjelen henger du opp i en stokk, en kjettingstump eller setter den mellom to steiner. Har du laget bålet oppå en steinhelle kan du vente til bålet er brent ned, koste vekk sot og glør og steke og koke rett på steinen.

Kubben - en annen båltype

Dette er en gammel sjøsamisk eller finsk båltype. Det er fortreffelig på drivved du finner i fjæra, men kan brukes på alle typer stokker. Bruk en stokk som gjerne er 30 centimeter tykk, helst mer. Bruk en til halvannen meters lengde av stokken. Sett stokken på høykant. Skjær et kryss i stubben. Gjerne 30 til 50cm ned i stokken. Skjær flere like dype kytt ned i stokken slik at det etterhvert får en stjerneform. Letteste løsningen er nå å helle litt tennveske av et eller annet slag ned i sprekken og fyre opp. Alternativt lager du en liten sentring i senter av det stjerneformede krysset og tenner opp der på vanlig måte. Varmen brenner seg nedover i stokken. Kjeler og gryter setter du bare opp på kubben, og du koker dermed like lett som på en vanlig komfyr. Finskeprimusen eller bare kubben er en førsteklasses komfyr og varmekilde som kan brenne omkring et døgn. Det kreves at du har tilgang til en god sag og en helt tørr kubbe.

Kokehullet

Du kan koke rett på glørne nede i hullet. Det er en fin måte å optimalisere varmeutnyttingen på. Før du legger deg dekker du glohaugen med aske, rå mose og torv. Dermed reduserer du trekken, og neste morgen er det bare å legge på litt mer kvast og blåse på glørne, så har du bålet i vigør igjen.

Når du har glemt igjen kjele

Mangler du kokekar kan du allikevel koke. Bruk en plastpose, en pappkartong eller brett en kjele av et neverstykke (barken fra bjørka) eller et papirark. Lag bålet på en steinhelle og når det er brent nesten helt ned, koster du vekk glørne og setter det improviserte kokekaret på steinen. I et kokekar av never kan du også koke på den måten, at du varmer opp knyttneve store steiner på bålet og legger dem oppi kokekaret. Vent med å legge steinene i bålet til det er blitt godt med glør. Da slipper du at steinene blir så sotete. Egg kan du koke ved at du pakker inn egget i våt mose eller papir og legger det på steinen eller i glørne.

Hjelpemidler

Bålposen 

Ut på tur kan du ta med vanlige fyrstikker og vanlig lighter. Er du sparsom med gassen, tilsvarer en lighter ti til tyve fyrstikkesker. Når det er slutt på gassen kan du bruke gnisten sammen med tørr bark eller never. Du kjenner sikker godt til at du i god sol og med en linse fra en håndkikkert, et kikkertsikte, fotoapparat, briller eller forstørrelsesglass kan få fyr. Det skulle holde i massevis. I tillegg er telys utmerkede å sette i bunnen av et bål for å få fyr. En liten stump av et stearinlys gjør samme nytten. I forretninger får du ellers kjøpt opptenningsbriketter. Skal du lage bål i regnvær, kan du tenne opp med kvae av furu.

Bålet en farlig herre

Det er ikke tillatt å tenne bål i nærheten av skogsmark i tiden 15.4 til 15.9. Det kan i tillegg ofte finnes lokale regler som er enda strengere. Det er ikke uten grunn at det er forbudt å gjøre opp bål i de tørreste og varmeste sommermånedene. Etter et bål på lyng-, mose- eller torvbunn kan det ligge å ulme i dagevis. Dersom de rette forholdene oppstår blusser varmen opp, og store områder med fin natur er forvandlet til svarte sothauger for mange år fremover.
Må du lage bål i tørre perioder, kan du bruke flate steiner langs elver og bekker slik at du kan bruke en grein og koste alt ned i vannet før du skal gå. Vær klar over at gnister fra bålet kan være nok til å tenne varme mange meter unna bålet.

Relatert innhold