Fagstoff

Orienter deg i naturen

Publisert: 03.05.2010, Oppdatert: 24.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
To kompasstyper

Det tar tid å lære seg å bruke kart. Nå som de fleste av våre populære rekreasjonsområder har  merkede løyper, er vel mye av vitsen med kart og kompass borte? Mer feil kan du ikke ta. Kart og kompass er et hjelpemiddel som kan berike turen din, selv om du er aldri så godt kjent i et område.

Når skal jeg bruke kart og kompass?

 

Bruk av kart og kompass
Opphavsmann: NRK
  

Eng med vann og fjell i bakgrunnen. Foto.Utsikt fra Røssvatnet mot Okstindbreen.
Opphavsmann: Kristin Bøhle
 

Foss. Foto.Fossefall.
Opphavsmann: Sdrtm
 

Kompass og kart. Foto.Orienter kompasset.
Opphavsmann: Larvik O-klubb
 

Holdepunkter på kart. ilustrasjon.Finn holdepunkter.
Opphavsmann: Norges Orienteringsforbund
 

Kompass ligger oppå et kart. Foto.Kompasset i marsjretning.
Opphavsmann: Larvik O-klubb
 

Kompass som holdes opp.foto.Kompasskurs. 

Med trening i å lese kart kan du hente ut et hav av opplysninger som du ellers ville vært avskåret fra.  Ut fra kartet kan du lese hvor du finner en vindstille rasteplass, vann, gode teltplasser, fine fiskeplasser eller hvor langt du har gått eller mangler å gå. Du får vite høyden på  fjelltoppen og mye mer. Kartet  er også en viktig sikkerhetsdetalj. Skulle noen skade seg, kan du raskt finne ut hvor rnærmeste vei og beste evakueringsvei er. Du kan navigere deg fram i tykk tåke eller tett mørke. Kartet er kanskje ikke alltid like nødvendig, men vil som regel berike turen. Uten kart og trening i kartlesing vil du kanskje heller ikke våge å ferdes utenfor vei og merkede løyper.

les mer

Hvis du venter med å ta fram kart og kompass til du er usikker på hvor du er, eller kanskje har gått deg vill, er du i en vanskelig situasjon. Kart og kompass må du bruke før, under og etter turen. Hvor lang tid brukte jeg på de forskjellig strekningene? Hvor høy marsjfart gir det? Hvordan er de forskjellige terrengformasjonene gjengitt på kartet? Hvor mye bommet jeg med kompasset på denne strekningen? Hvordan kunne avviket blitt mindre? Hvis du ikke har prøvd deg fram i områder hvor du føler deg trygg, skal det mye til at du stoler fullt og helt på kartet når det virkelig gjelder. Orientering handler først og fremst om erfaring og trening.

skjul

 

Kart er viktigst

I områder med noenlunde god sikt klarer du deg som regel godt med kartet. Du kan lese deg fram til hvor du er og til de forskjellige himmelretningene. Kartet inneholder et hav av forskjellig opplysninger og jo mer du bruker det, jo flere opplysninger kan du få ut av det.

Hvilket kart skal jeg velge?

Turkart over spesielt populære områder er satt sammen av kart fra M 711 serien. M 711 serien består av 725 kart og dekker hele Norge.  På langtur bør hver av turdeltagerne ha kart. Dersom et kartsett blir tatt av vinden, blir vått og går i oppløsning eller på annen måte går tapt kan du være ille ute. Kartet bør oppbevares i en gjennomsiktig plastpose. Plastbelagte kart er også blitt vanlig og det selges egne impregneringsmidler for kart. Kartmappe var vanlig tidligere, men mange synes de er for omfangsrike og at de stadig er i veien under turen.  .

Rutenettet på kartet

Kartet har påtrykt tynne, sorte, parallelle hjelpelinjer - meridianer, som viser nord - sør retningen. Nord er alltid øverst på kartet. Alle rutene har sitt nummer og dette kan vi bruke som referanse for å oppgi en posisjon.

Kartreferanse

Av og til har vi bruk for å angi et sted på kartet. Hvis mottageren av opplysningene er ved siden av deg kan du peke på kartet, men dersom opplysningene skal formidles over telefon eller skriftlig, er det nødvendig å kunne angi eksakt posisjon.

Peiling

I Nord-Norge sier fiskerne at de har gode meér på plassen. Det betyr i praksis at de har tatt ut en god krysspeiling slik at de kan finne igjen posisjonen. Hvis du ikke vet helt eksakt hvor du er på kartet, men kan kjenne igjen to formasjoner på kartet, - for eksempel en fjelltopp og en vik - kan du ved hjelp av peiling fastslå hvor du er på kartet.

les mer

Ta kompasskursen dit ved å sikte langs kompasslinjalen på fjelltoppen og vri kompasshuset til nordpilen faller sammen med nord på kompasspilen. Legg kompasslinjalen langs fjelltoppen og vri hele kompasset inntil linjene i kompasshuset faller sammen med meridianene på kartet. Trekk en strek langs kompasslinjalen. Gjenta prosedyren på det andre kjente punktet. Du bør helst ha flere kjente punkter enn to, for å få et godt resultat. Krysspeiling er det motsatte av å ta en kompasskurs. Skal to eller flere krysse store åpne områder i tykk tåke, er det en spesiell teknikk som er nøyaktig. Førstemann går med kompass. Andremann går 10-15 meter bak og bruker også kompass. Når førstemann kommer ut av kurs korrigeres han av andremann. Metoden er utviklet for brevandring, men kan med hell også brukes i andre situasjoner.

skjul

 

Orientering i praksis

Når du har tatt ut kompasskursen sikter du inn kompasset på et fjerntliggende punkt. I skog er det gjerne en tretopp noen hundre meter foran deg, på fjellet kan det være en bergknaus eller ett bratt parti, noen kilometer foran deg. Når du kommer fram til dette stedet, tar du frem kompasset på nytt og tar ut et nytt punkt. Under kompassmarsj i skog hvor du bare kan ta ut punkter noen få hundre meter foran deg, kan du beregne 50 til 150 meters avvik pr. kilometer. Det er derfor klokt å gå mot faste punkter med noen kilometers avstand, slik at du hele tiden kan justere kursen. Kompasstrekk på noe særlig over fem til åtte kilometer bør du unngå.

Oppfangingslinjer og mellompunkter

Feilkilder når du tar ut kompasskursen, misvisning og unøyaktigheter under bruk av kompasset, gjør at du kan forvente at du går 50 til 100 meter feil pr. kilometer. Det er derfor helt nødvendig å sikre seg mot å bomme på målet og dermed gå for langt.

les mer

Skal du til en hytte som ligger i et hjørne av et stort vann, bør du ta kursen midt på vannet, slik at du har litt slingringsmonn begge veier. En oppfangningslinje er en lett kjennelig terrenggjenstand som er lett å treffe. Gode eksempler er veier, brede stier, høyspentlinjer, elver og vann med særpreget form. Det viktigste med en oppfangningslinje er at du ikke kan gå forbi den. Når du har kommet til oppfangningslinjen følger du denne til du på nytt er helt sikker på hvor du er, og tar ut en ny kompasskurs. Skal du langt gjennom ukjent terreng, kan det være sikrest å lage mange oppfangningslinjer eller mellompunkter, slik at du hele tiden er rimelig trygg på hvor du er.

skjul

 

Som hanken på ei bøtte

Det er langt fra alltid at den korteste veien er den rette linjen mellom to punkter. Bare tenk deg hanken på ei bøtte. Om du følger hanken opp og ned eller om du følger den rundt, så er veien like lang. Du vil imidlertid bruke langt mer krefter på å gå over, enn å gå rundt. Særlig når vi går på ski er det viktig å holde høyden, når du først har vunnet den. Det er ikke lurt å slippe seg ned i dalbotner, dersom du må opp igjen på den andre siden.

 

les mer

 

Likeledes bør du unngå å gå over fjell og åskammer dersom du må ned igjen på andre siden. Undersøk om du kan gå rundt uten at det koster for mye tid. Det er sjelden lurt å følge vassdrag og bekker for å komme raskt frem. I terreng med store høydeforskjeller renner vannet ofte utfor stup og skrenter, mens i flate områder er det gjerne så tilgrodd at det er vanskelig å ta seg frem. For de mest brukte turområdene i landet vårt er det laget egne kart basert på M711 kartene. På disse kartene er gode ruteforslag tegnet inn, og det er avmerket betjente og ubetjente hytter. Mange steder er løypene merket, men la ikke kartet bli liggende igjen.

 

skjul

 

Stol alltid på kompasset

Skulle været bli ille, vil du kanskje ikke klare å følge ruta. Dersom noen i følget skulle skade seg, er det kun ut fra kartet du kan finne raskeste vei til hjelp. Selv om du følger merkede løyper har du stort utbytte av et kart. Dersom noen skader seg, eller været blir dårlig kan kart og kompass bety liv eller død.

 

les mer

 

Likeledes er det også godt med et kart for å finne ut hvor langt det er igjen. Av og til kan du komme ut for så tett vær eller tett mørke at du ikke ser mer enn en armlengde foran deg. Dersom du da ikke er helt sikker på hvor du er, bør du gå i bivuakk. Uansett stol alltid på kompasset. De fleste av oss er litt sterkere i høyre kroppshalvdel og tar litt lengre skritt med høyre ben. Når du går med kompass har du som regel følelsen av at du går i ring fordi du jevnlig må korrigerer mot høyre, men hvis du ikke stoler på kompasset i slike situasjoner, vil du ikke nå målet med det første.

 

skjul

 

GPS til turbruk

GPS til turbruk
Opphavsmann: NRK
  

Relatert innhold