Oppgave: Forsøk

Hva påvirker svingetiden til en pendel?

Publisert: 22.06.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Åpent forsøk

Hensikten med dette forsøket er å finne ut hva som påvirker svingetiden til en pendel. Dere skal arbeide i grupper på 2 til 4 elever og prøve dere fram, diskutere og reflektere for å finne metoder som kan brukes til å finne svar på spørsmålet.

Modell av pendel. Tegning.Modell av planpendel

Svingetiden måles for en hel svingning, altså fra pendelen er i en ytterstilling og til den er tilbake i samme ytterstilling.
Snorlengden måles fra opphengningspunktet til midt i pendelkulen.

 

Utstyr

Stativ med pendel. Foto.Hjemmelaget pendelDere trenger to typer lodd, snor, måleband eller linjal, stativ, gradskive, vekt og stoppeklokke.

  • Hver gruppe må ha tilgang til to lodd med ulik masse. Loddene bør ha stor egenvekt og ikke være omfangsrike, for å unngå at luftmotstanden påvirker resultatet. Muttere, blykuler og gummikork med hull egner seg godt.
  • Snora må være tynn, men ikke elastisk.
  • Stativ kan brukes som oppheng for pendelen, men andre løsninger kan fungere like godt.
  • Klokke: mobiltelefon med stoppeklokke-app fungerer godt.
  • Gradskive: noen grupper vil antakelig bruke gradskive i løpet av eksperimentet.

Hypotese

Før eksperimentet starter, må gruppa lage en hypotese. Skriv ned hvilke faktorer dere tror påvirker svingetiden til en pendel.

Framgangsmåte

Gruppa finner en egnet plass til å henge opp en pendel, eller dere kan velge å bruke stativ.
Når dere skal bestemme dere for en metode, er det viktig at alle på gruppa kommer med forslag og begrunner sine argument slik at det blir en faglig diskusjon, og at den metoden gruppa velger, er gjennomtenkt.

Innspill og tips underveis i forsøket

  • En elev måler vinkelen på en pendelsnor. Foto.Pendelvinkelen måles Hvilke målbare faktorer (variabler) kan dere endre i dette forsøket?
  • Er andre faktorer uendret mens dere endrer kun den ene?
  • Finnes det noen feilkilder her?
  • Kan dere gjøre noe for å redusere menneskelige feil, som for eksempel reaksjonstiden hos eleven som styrer stoppeklokka?
    • Ta tiden på ti svingninger og del på ti.
    • Gjør flere repetisjoner av hver måling og regn ut gjennomsnittstiden.
  • Hvordan kan dere sette opp resultatene i en oversiktlig tabell slik at det blir lettere å sammenligne og tolke resultatene?
  • Kan resultatene framstilles som grafer?

Ei gruppe jobber med eksperiment. Foto. Metode og resultater presenteres gruppevis

Når dere har jobbet en stund, og har resultater å vise til, skal dere presentere metoden og resultatene deres for resten av klassen. Dere skal påpeke mulige feilkilder og vurdere om resultatene er så pålitelige at dere kan trekke konklusjoner på bakgrunn av det dere fant.

Drøfting

I fellesskap drøfter dere med læreren styrker og svakheter ved metodene som ble brukt. Er resultatene så pålitelige at dere kan trekke konklusjoner på bakgrunn av dem? Stemte hypotesene?

Retesting og etterprøving (vitenskapelig arbeidsmetode)

Med utgangspunkt i de erfaringene dere har gjort i klassen, kan dere gruppevis eller i fellesskap antakelig gjenta eksperimentet med færre feilkilder og med mer systematiske måleserier der kun én faktor endres om gangen. Forhåpentligvis får dere mer entydige resultater som gjør det enklere å konkludere.

  • Kan resultatene underbygge hypotesen som gruppene skrev ned?
  • Hvor godt passer klassens resultater med eksisterende teorier?
Rapportgenerator. Skjermdump. Rapportgenerator

Journalføring – labrapport

Bruk rapportgeneratoren til å føre forsøket. Her får dere veiledning og tips for hvert punkt i rapporten. Husk å lagre på egen PC før du forlater siden. Det Word-dokumentet som du har lagret, kan redigeres videre. Du kan for eksempel sette inn punktlister, tabeller og bilder fra forsøket, som du har tatt med mobilen.

Relatert innhold