Fagstoff

Bekledning

Publisert: 15.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Hva har du på deg?

Ikke kle deg for varmt når du skal på tur. Ta heller med deg godt med tøy i sekken. Hvis du synes du har litt for lite på deg når du går ut, er du riktig kledd. Du blir fort nok varm når du begynner å gå.

Hva er bra for deg?

Det viktigste med turklær er at de beskytter kroppen mot vær, temperatur og skader. På tur bruker vi ofte åpen ild både til matlaging, varmekilde og som miljøskaper. Velg gjerne materialer som ikke brenner eller smelter. Vær særlig oppmerksom at både ull og bomull som er kraftig impregnert med silikon, brenner godt. Generelt er ull og bomull brannsikre stoffer.

 

Goretexklær 

 

Ull har den fordelen at det varmer selv om det inneholder 60 % vann og føles ikke vått før det inneholder over 33% vann. Til sammenligning føles nylon vått når det inneholder syv prosent vann. Den største ulempen med ull er at det er dyrt. Ull har også liten slite- og rivestyrke. Mange ullplagg består derfor av 80% ull og 20% kunststoff.

 

Overnatting med klær i sovepose 

 

Undertøy

Om sommeren bruker vi lite undertøy.  På turer hvor vi arbeider og svetter, er det bekvemt med et plagg innerst mot huden som transporterer fuktigheten vekk slik at du ikke føler deg våt. Dette plagget bør ha liten kontaktflate mot kroppen. Brynje, nettingundertrøye eller helsetrøye av ull eller kunstfiber fungerer bra. Det har kommet en rekke undertøystyper på markedet for idrettsfolk med fuktighetstransporterende effekt.

les mer

Utenpå det svettetransporterende sjiktet har vi det isolerende laget som holder oss varme. Dette laget må også kunne suge til seg noe av fuktigheten uten å miste isolasjonsevnen. Ull har lenge vært enerådende når det gjelder disse egenskapene. I den senere tid har det kommet noen kunstfibermaterialer som kan konkurrere med ull. Disse materialene er mindre plasskrevende, men varmer like mye. De suger ikke til seg fuktighet som ull, men tørker raskere og er i tillegg enklere å vaske. Imidlertid er det ingen materialer som kan konkurrere med ull når det gjelder isolasjonsegenskaper i våt tilstand.

 

Ullundertøy på tur 

 

Klær som varmer

For å ferdes bekvemt trenger vi klær som gjør det mulig å regulerer isolasjonen etter aktiviteten. Som hovedregel er det bedre med flere tynne plagg enn få tykke. Skjorta bør ha lange flak slik at den kommer godt ned i buksa. For å verne vår sårbare hals er skjorte med høy hals eller rullekrave med glidelås et godt valg. Velg klær som gir deg mulighet til å regulere utlufting.

les mer

Blir det en splitt som blotter bar hud når du bøyer deg, utsetter du deg for ryggplager. Påkledningen skal være etter taksteinsprinsippet, slik at det hele tiden overlapper. Skjorten kan gjerne vare av ull, men ullskjorter blir ofte for varme. Mange liker skjorter i ullfroté. De er behagelige så lenge de er varme, men er kalde når de blir våte og tørker sakte. Klær av skinn er dyre, men holder lenge og er både vindtette og varme. Bukser med skinn på lårene blir etterhvert vanligere. Særlig til jakt og naturfotografering, fordi det er lydløst mot greiner og lyng. Til høst og vinterbruk er vadmelsbukser ofte et godt valg. De er motstandsdyktige mot vind, er gode og varme og tåler mye snø og væte før du føler deg våt. Vadmelsbuksene kan gjerne impregneres. Alle slag tovede klesplagg tjener på å bli impregnert. Tovede votter, ullgensere, luer og sokker er litt vindtette og litt vannavstøtende. Om du impregnerer det, motstår det bedre yr, småregn, våte greiner og kratt. Tettvevet bomull og tovet ull har også den fordelen at det sveller ut når det blir litt vått, slik at det blir enda mer vannavvisende og vindbestandig. Når vi holder oss i ro ute i vårt kalde klima, er det som regel nødvendig å ha på seg et varmt plagg. Isolasjon er i praksis luft som holdes i ro. Tykke ullgensere er gode valg. Gensere i fiberpels er også populære. Jakker med dun- og kunstfiberfyll er velegnede til bruk når teltet skal reises i sure vindkast og under en rast på snaufjellet. Det negative er at de ofte er dyre og for varme. Jakker med dunfyll er varmest men er svært ømfintlige for fuktighet,. Rimeligere er jakker er fylt med syntetiske fibre, gjerne hule polyesterfibre. Slike varmer også selv om de er våte. I tillegg trekker ikke kunstfibrene vann.

skjul

 

Klær som verner mot vinden

Til denne kategorien bekledning er det tre begreper å ta hensyn til:  • Pustende egenskaper • Vindgjennomgang • Vannsøyle Plaggets pusteegenskaper kommer som regel i konflikt med to forhold, nemlig plaggets evne til å slippe ut overskuddsvarme og fuktigheten som vi produserer under fysisk aktivitet. Best pusteegenskaper finner vi som regel i plagg av ren bomull, dernest kommer Gore Tex.

les mer

Vindgjennomgang måles i hvor mange liter luft som kan trenge gjennom 20 cm² i løpet av et minutt. Jo lavere verdi, dess mer vindtett. Eksempelvis klarer polyester/bomull 2,1 l, meget tettvevd bomull 1.4l mens Gore Tex bare slipper gjennom 0,9 l/ min I tillegg til disse faktorene, skal en være klar over at bomull ikke er særlig rive- og slitesterkt og i tillegg ganske dyrt. Gore Tex er enda dyrere en tettvevd bomull. Ved temperatur laver enn ÷10ºC til ÷15ºC iser porene i Gore Tex’en igjen slik at pusteeffekten slutter å virke. Gore Tex er heller ikke egnet til bruk ved havet, hvor salt fra saltvannet tetter igjen porene i teflon membranen.

skjul

 

Vindtøy er påkrevet

Anorakk og vindjakke er et helt nødvendig plagg i fjellet og i åpne områder. Om temperaturen er minus fem grader og det blåser liten kuling, er kroppens varmetap like stort som om det hadde vært vindstille og - 25ºC.

les mer

På skitur med sekk i vinterfjellet er det ofte tilstrekkelig å bruke undertøy og en tynn skjorte under anorakken, selv om vinden biter surt. Anorakk i tettvevde bomull har gjennom mange generasjoner vært det obligatoriske fjellplagget. Vindplagget må være så romslig at du kan få plass til en tykk genser under, under raster og stopp. Til fjellbruk er det helt nødvendig at jakken eller anorakken har hette til å trekke over ullua. Vindbukser Vindbukser er også nødvendig i åpne terreng. Du blir fort kaldt i skrittet og på lårene når vinden blåser hardt. Vindbuksa kan gjerne være forsynt med bukseseler og den må være så romslige at du kan trekke den over støvlene. Vindvotter Vindvotter er nødvendige, ikke bare på fjellet. De trekkes utenpå ullvottene og dermed unngår vi at de blir fort våte. Overtrekksvottene må være så lange at de rekker godt ovenfor håndleddet og kan tas av og på selv med votten på den andre hånden. Kunstfiber eller skinnforsterkning i grepet kan øke levetiden på vindvottene, men da tar det også lengre tid å tørke dem.

skjul

 

Regntøy

Regntøy trenger du hele året i Norge. Den enkleste løsningen er ponchoen. Ponchoen kan også brukes som enmannstelt, men gir ikke full beskyttelse i kraftig vedvarende regnvær. Allikevel kan den være et godt alternativ i strøk som ikke er kjent for å være våte. Av regnbukse og jakke har du av og til valget mellom om du vil bli våt utenfra av regnet eller innenfra av kondens. Godt regntøy som effektiv holder regnvannet ute og samtidig slipper ut svettedamp er dyrt. Med stor sekk med både hoftebelte og bryststropp fungerer ikke utluftingssystemene som brosjyren skrøt slik av.

les mer

Et alternativ og en kombiløsning er GoreTex og Oilskinjakker. GoreTex jakker kan brukes som fjelljakke og samtidig som regntøy. Ulempen med GoreTex som regntøy er i våt snø, høytvoksende vått gress, høyt kratt eller tett skog, da presses nemlig en god del vann gjennom og man blir våt allikevel. Under vanlige forhold er imidlertid GoreTex rimelig vanntett. Oilskinjakker er en nykomling fra de britiske øyer. Engelskmennene har mer en 100 års erfaring med Oilskin, men hos oss er dette relativt nytt. Oilskinklær er laget av meget tettvevet bomull som er innsatt med en oljeaktig voks. Denne kombinasjonen puster til en viss grad, samtidig som det er nesten helt vanntett. Til rolige friluftsaktiviteter er oilskinjakkene velegnet, men til større aktiviteter blir de for tette. Oilskinjakkene må impregneres på nytt etter en tids bruk, og det er om å gjøre å finne balansepunktet med god vanntetning og god pusteevne På fjellet og i andre områder hvor du kan oppleve sterk vind, skal du være oppmerksom på at du lett kan bli nedkjølt og endog få frostskader i lysken. Pass på at anorakken eller jakka rekker et godt stykke ned på lårene eller bruk egen vindtruse. Særlig er gutter utsatt, og kan i risikere å forfryse penis.

skjul

 

Kunststoff med microporer

Kunstfiber laminert med Gore Tex er blitt en sterk konkurrent til bomull i vindtøy. Vindjakker i bomull og polyester er noe rimeligere enn GoreTex jakker og har ofte bedre pustende effekt, slik at svettedamp kan komme ut. GoreTex har på sin side den fordel at det ikke blir vått og at det kan brukes som regntøy, med visse reservasjoner. Vannet presses nemlig gjennom stoffet dersom du går i høyt kratt, tett skog, vierkratt eller om du setter deg på vått underlag.

les mer

Gore Tex og lignende stoffer består av et tynt lag teflon med mikroskopiske porer i. Porene eller hullene er så små at de ikke slipper gjennom vann i dråpeform, men så store at de slipper gjennom vann i dampform. Denne teflonfilmen, eller membranet som det kalles er limt til et ytterstoff og et innerstoff. Når plagget blir møkkete av svette og skitt tettes porene igjen og Gore Tex funksjonen virker stadig dårligere og de pustende egenskapene forsvinner. Derfor må også slike plagg vaskes jevnlig. Vask gjør stoffet mykere.Også ullundertøy og særlig syntetisk undertøy slik som Superundertøy må vaskes ofte for å beholde de pustende egenskapene. Gore Tex Plagg bør impregneres og strykes for å gjøre det mer vannavisende og bedre de pustende egenskapene. Kunstoffplagg med microporer, slik som Gore Tex, er kostbare og har ikke særlig lang levetid. Det er et bruksplagg du kan forvente at varer mindre enn fem år.

skjul

 

Lue, votter og skjerf

I sterk vind og om vinteren er lue viktig. Ved -15 grader og litt vind bruker du halvparten av kroppens varmeproduksjon til å holde hodet varmt, dersom du ikke går med lue. Til fjellbruk er lue av balaklava typen mye brukt fordi den kan brukes som dobbel lue, men også som heldekkende hodeplagg som beskytter halsen. Vanlige strikkede luer er ikke vindtette og du er avhengig av vindhette på anorakken eller jakka når det blåser.

les mer

Halsen er et utsatt punkt på kroppen vår. Når det kommer trekk på den blir vi gjerne forkjølet og syke. I halsen ligger blodforsyningen til hodet nære huden. Derfor er halsen nesten like sårbar som hodet for nedkjøling. Bruk skjorte med høy hals, skjerf eller trekk ned balaklavaen / finlandshetten Dra aldri på tur om vinteren uten ekstra votter. Votter produseres i mange materialer, men ull er fortsatt å foretrekke fordi ull varmer også når den er våte. Dessuten føles ikke ull våt før den inneholder mer en 33 % vann. Vindvotter hører som regel til. Overtrekksvottene gjør at det tar lengre tid før vottene blir våte, verner mot vind og reduserer slitasjen på ullvottene. Pulsvanter varmer håndleddet, håndryggen, håndbaken og underarmen og gjør det mulig å arbeide med bare fingre selv om det er temmelig kaldt ute. Pulsvanter er varmere enn fingervanter. Fingervanter er kaldeste slag. Blir de først fuktige er det vanskelig å unngå å fryse. I votter og pulsvanter ligger fingrene sammen og varmer hverandre, men i fingervantene må hver finger klare seg selv. Fingervanter eller hansker er ikke et godt valg om du trenger noe som skal varme fingrene dine.

skjul

 

Kle deg riktig

Når du sover har du en varmeproduksjon på omlag 75 W, mens i hardt arbeid blir du rene panelovnen med produksjon på opptil 1.000 Watt. Derfor er det viktig å kle seg etter forholdene. En  fukttransporterende nettingtrøye innerst mot kroppen etterfulgt av en tynn skjorte som varmer, og et vindplagg ytterst er gjerne tilstrekkelig bekledning både høst, vinter og vår. Så snart du stopper er det viktig å få på et varmende plagg.

les mer

Om pausen er kort kan du trekke genseren utenpå jakka. Den varmer likevel. Når du tørner ut om morgenen er du gjerne litt kald i kroppen. Gå deg varm og ta en pause etter omlag 10 minutter. I denne tekniske pausen justerer du snøringen av støvlene, retter på sokker som har glidd ned, tar av deg klær som er for varme, retter på for løse eller stramme stropper på ryggsekken og ellers fikser opp alt som ikke kjennes helt topp. For varmt kledd er like ille som kaldt. Ofte kan småjusteringer være nok, å brette opp armene på anorakken snøre opp eller igjen i halsen, eller ta en lue av eller på. Bruk tid i begynnelsen av turen på å tilpasse bekledningen. Det har du mye igjen for senere.

skjul

 

hvordan du bør kle deg i vinterfjellet.ilustrasjon.Kledd for vinterfjellet   

Klær som er lette å tørke i teltet

Våte klær. Det kan være vår største utfordring på turer som varer mer enn noen dager . I Norsk kystmiljø kan det kommer iskald regn og sludd både ofte og i betydelige mengder. Derfor bør du prioritere klær som kan tørkes i varmen fra kokeapparatet i teltet. Først og fremst bør du velge klær som ikke trekker vann og klær som ikke er foret. Det er lettere å tørke en vindjakke og en genser enn en foret jakke. Flere og tynne plagg et lettere å tørke enn et tykt plagg.

les mer

Fôrede støvler må ha fôr du kan ta ut og tørke separat. Kunststoffer er lettere å tørke en bomull og ull, nettopp fordi kunststoffer ikke trekker vann. Om vinteren kan du frysetørke vindtøy effektivt. Børst vekk all snø og heng opp klærne ute om kvelden, slik at de fryser og blir helt stive. Ski og staver blir et fint tørkestativ. Husk å feste klærne med hyssing, slik at de ikke blåser bort om det skulle bli sterk vind i løpet av natta. Neste morgen børster du vekk all rimet som er blitt på klærne. En del av fuktigheten har gått rett over i dampform, mens en del har lagt seg som rim utenpå. Vindtøyet er fortsatt vått, men tørrere enn da du hang det opp.

skjul

 

Når alt er vått

Om kvelden tørkes klærne ved ovnen eller i eget tørkerom. Vær imidlertid oppmerksom på at skinnforsterkninger på bukser, jakker og votter ikke tåler temperaturer på over 37 grader.

les mer

Bor du ute er det gjerne mer finurlig å tørke klær. Strålingsvarmen fra bålet er lumsk, og du brenner fort hull. Våte sokker og andre klær må du om vinteren ta med ned i soveposen. Ta imidlertid ikke med mer enn at du klarer å holde varmen i soveposen. Bor du slik til at du kan få tørk på klærne, er det klokt å skylle opp svett og vått undertøy og sokker om kvelden. Møkkete klær isolerer dårlig og suger ikke til seg fuktighet like godt som rene. Ull- og syntetisk sportsundertøy mister ekstra raskt evnen til å varme og transportere fukt når det blir skittent.

skjul

 

Stell og impregnering

Klær av naturprodukter som ull og bomull råtner om det ikke blir tørket. Syntetiske stoffer blir jordslått. Turklær er gjerne solide og holder lenge om du er nøye med vedlikeholdet. Isolerende og fuktighetstransporterende klær mister sine egenskaper om de ikke vaskes jevnlig. Vindtøy av bomull bør impregneres etter vask. Impregneringen slites også vekk etter en tids bruk.

les mer

De typene som tilsettes skyllevann er gjerne bedre enn de som sprayes på. Det finnes en type impregnering som er en voksklump som gnikes på stoffet og etterpå smeltes med et strykejern. Det fungerer bra. . Ta med en liten eske sysaker på alle turer. Du klarer deg faktisk med en tom fyrstikkeske som du fyller med noen nåler, sytråd og noen knapper. Knappetråd er ekstra sterk sytråd. Om du bruker den, tåler sømmene dine større belastning.

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold