Fagstoff

Nytt syn på barndommen

Publisert: 22.06.2016 (11:11)

Klassebilde fra Sokkunna skole i Stor-Elvdal. Det er både gutter og jenter på skolen på 1890-tallet. Foto.  

Opplysningstidens nye ideer og tanker førte til varige endringer i barns livsvilkår og hvordan barndommen ble oppfattet. Man begynte for eksempel å stille spørsmål ved om barn skulle settes til arbeid. Mange mente at skolegang var noe alle barn skulle få tilgang til. Utdanning skulle ikke bare være for de rike barna.

Tittelsiden til boken Émile av Jean-Jaques Rousseau. Scannet side. Jean-Jaques Rousseaus bok Émile fikk stor påvirkning på synet på barndom og barneoppdragelse. Boka kom i 1762. 

Egenverdi

Som vi har lest, var et av opplysningstidens slagord «tilbake til naturen». Og hva var ikke nærmere naturen enn et nyfødt barn, ubesudlet av arbeid, forventninger og fremmedgjøring? Tidligere var barn blitt sett på som små voksne, men under opplysningstiden fikk barndommen en viss egenverdi. Alle barn er født med de samme følelsene, lengslene og undringen over livet. Målet var at alle også skulle ha de samme mulighetene. Utsagnet «all men are created equal», fra den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776, peker nettopp på det. Rousseau var den av filosofene som målbar dette nye synet på barndommen sterkest. Han ga ut ei bok om barneoppdragelse, Emile¸ i 1762. Der tok han til orde for at barn burde læres opp og oppdras på sine egne premisser.

Tittelside for en 1835-utgave av Martin Luthers lille katekisme. Foto av gjenstand. Martin Luthers lille katekisme ble mye brukt i undervisningen.  

Skolelov

Også innholdet i barndommen endret seg i løpet av opplysningstiden. De første skrittene mot et skolevesen i Norge ble tatt av kong Kristian 6. I 1736 innførte han en lov som påbød at alle ungdommer skulle få konfirmasjonsundervisning og bli konfirmert. Før selve konfirmasjonen, som var en offentlig eksamen, skulle man få tre måneders opplæring av presten. Tre år seinere, i 1739, kom den første skoleloven. Alle kirkesogn på landet skulle ha skole, og alle barn mellom sju og ti år måtte gå på skole, der de skulle lære kristendomskunnskap og lesing. Barn i aldersgruppen ti til tolv år kunne møte opp to ganger i uken for å bli hørt av læreren.

dødt barnDet ble etter hvert satt inn tiltak for å få ned barnedødeligheten.  

Barnedødelighet

Det er ikke til å komme bort fra at dette var en periode med høy barnedødelighet, og mange barn rakk ikke engang å bli gamle nok til å begynne på skolen (mellom 1/5 og 1/4 av barna som ble født i Europa mellom 1600 og 1800, døde før de fylte ett år). Samtidig brukte statene stadig større ressurser på krig og stormaktspolitikk. Det førte til at en stor og produktiv skattebetalende befolkning ble viktig for at staten skulle få nok inntekter. Derfor ble det mange steder satt inn tiltak for å få ned barnedødeligheten. Jordmorpraksisen ble regulert, og jordmødrene fikk utdannelse. Tiltakene gjorde sitt til at også synet på barndommen endret seg, og folk forsto at barna måtte skånes.

Av norske eksempler på uttrykk for denne nye måten å se på barn og barndommen på, kan vi nevne Henrik Wergelands «Småguttenes nasjonalsang», fra 1840-årene. Den er også kjent som «Vi ere en nasjon vi med». Bjørnstjerne Bjørnsons innstifting av barnetog på 17. mai, det første i 1870, inngår også i denne tradisjonen. I prinsippet kan vi si at FNs barnekonvensjon og det moderne barnevernet bygger på de idealene og det nye synet på barn som kom i opplysningstiden.

Livet var likevel hardt for mange barn i denne perioden. Mange av endringene skjedde bare i teorien, reelt sett måtte mange barn arbeide i jordbruket, i håndverksbedrifter eller i fabrikker til langt ut på 1800-tallet. Synet på barn og barndommen endret seg likevel i retning av det synet på barn som vi har i dag, der barn har rettigheter.

Relatert innhold