Fagstoff

Politisk system i utakt med den nye tiden

Publisert: 22.06.2016 (11:01)

Patriotisk maleri av at den biritske majoren Lord Cornwallis overgir seg (selv om majoren ikke var tilstede ved hendelsen) etter beleiringen av Yorktown, høsten 1781. Vi ser franske og amerikanske styrker, hvorav noen til hest og det amerikanske flagget vaiende i vinden. Maleri.   Mens filosofene utviklet nye måter å organisere samfunnet på, som sikret enkeltmenneskets rettigheter og fellesskapets beste, levde fremdeles de styrende elitene i en virkelighetsfjern verden, langt fra vanlige folk.

Den franske revolusjonen fra 1789 til 1799 kom som et oppgjør med det gamle samfunnet (l’ancien regime). Den amerikanske revolusjonen, fra ca. 1775 til 1783, bar mer preg av å være en løsrivelse fra Europa og gamle politiske løsninger. Men begge var inspirert av opplysningstidens tanker og ideer.

Portrett av kong Ludvig 14, solkongen (1638-1715). Maleri. Kong Ludvig den 14. var en enerådende konge i det franske eneveldet.  

 

Eneveldet

Den vanligste styreformen i Europa på 1600-tallet var enevelde i en eller annen form. Tanken bak dette systemet var at kongen var enerådende. Han kunne vedta lover og regler, bestemme hvem som skulle sitte i regjeringen, og kunne benåde dømte lovbrytere. Han hadde også full kontroll over statens økonomi. Den mest kjente eneveldige kongen i Frankrike, Ludvig 14., skal ha uttalt: «Staten, det er jeg!» Han levde fra 1643 til 1715.

Da eneveldet ble innført, var det tross alt en forbedring i forhold til det adelsveldet som hadde eksistert tidligere. Den eneveldige kongen kunne til tider gå i allianse med borgerskapet, og i prinsippet kunne han lytte til folket. På slutten av 1700-tallet, derimot, var dette systemet overmodent for modernisering. Den franske kongen, Ludvig 16., hadde brukt enorme summer på luksus og krigføring. Det hadde ført til at Frankrike var i ferd med å gå konkurs, og innbyggerne måtte betale høyere og høyere skatter og avgifter. Adelen og geistligheten var fritatt fra skatt. Dette satte sinnene i kok blant allmuen, som levde i stadig større fattigdom, mens adelen fremdeles klamret seg til sine overdådig luksuriøse liv. 14. juli 1789 stormet store folkemasser fengselet Bastillen i Paris. Revolusjonen var et faktum.

Arresteasjon av de Launay, leder for Bastille-fengselet, under stormingen av Bastillen, 14. juli 1789. Maleri. Den franske revolusjonen var et faktum etter at store folkemasser stormet fengselet Bastillen den 14. juli 1789. 

Den franske revolusjonen

Ideologisk var den franske revolusjonen et oppgjør med det gamle standssamfunnet. Dette samfunnet var organisert i tre stender: adelen, de geistlige og tredjestanden. De to førstnevnte stendene hadde politiske, sosiale og økonomiske fordeler, såkalte privilegier. Privilegiene gikk i arv. Adelen og geistligheten levde et virkelighetsfjernt luksusliv langt fra vanlige folk. Tredjestanden, som besto av resten av folket, hadde ingen reell innflytelse eller makt, selv om den var den klart største. Bøndene utgjorde en stor gruppe av tredjestanden. Det gjorde også det nye borgerskapet, som vi har omtalt tidligere. Selv om mange av dem hadde store rikdommer, støttet de revolusjonen. Under revolusjonen overtok tredjestanden makten, og i 1791 ble en ny grunnlov innført. Den garanterte likhet for loven, rettsikkerhet for alle, næringsfrihet, trosfrishet og privat eiendomsrett.

En kjent trykt versjon av den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 4. juli 1776. Foto av kilde. Den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 inneholdt mye tankegods fra opplysningstiden. Blant annet ble det understreket at alle mennesker var skapt like.  

Den amerikanske grunnloven

Mange av de samme prinsippene lå til grunn for den amerikanske grunnloven som ble vedtatt i 1787, og som ble revidert noen få år seinere. Her står trosfrihet, ytringsfrihet og næringsfrihet sterkt. Grunnloven kom som et resultat av den amerikanske revolusjonen, som var en løsrivelsesprosess fra Storbritannia. Uavhengighetserklæringen fra 1776 var en del av denne kampen. Her vedtok de amerikanske statene en erklæring som ble innledet med disse ordene: «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal […].» Denne setningen har et tydelig budskap, i opposisjon til det gamle samfunnet, som var bygd på at ulike grupper hadde ulike rettigheter.

Avskaffelsen av eneveldet i Norge

Også i Norge var det en revolusjonsliknende hendelse som gav folket nye rettigheter, og som avskaffet eneveldet. Danmark-Norge var blitt eneveldig i 1660/1661.

Landet hadde et standssystem som liknet på det i Frankrike, og det var det dette gamle standssamfunnet og eneveldet som falt i Norge da grunnloven ble vedtatt i 1814. For å legitimere (rettferdiggjøre) riksforsamlingen på Eidsvoll viste den danske prinsen Kristian Fredrik til folkesuverenitetsprinsippet. Det fungerte slik at alle representantene i riksforsamlingen, som skulle vedta grunnloven, skulle velges av folket. På Eidsvoll ble Kristian Fredrik valgt til norsk konge, og han godtok en grunnlov som hadde mange demokratiske trekk, blant annet stemmerett (for enkelte grupper), næringsfrihet og likhet for loven.

Oppgaver

Oppgave

Relatert innhold