Fagstoff

Miljømessige utfordringer for reindrifta

Publisert: 16.12.2016, Oppdatert: 07.03.2017

 

Rovdyr som bjørn, ulv, jerv, gaupe og ørn tar mange reinsdyr hvert år. Miljømessige utfordringer som hyttebygging, kraftutbygging, veier og gruvedrift fører til tap av beitearealer.

Huskelappen

Tap av rein skyldes rovdyr som

  • bjørn
  • ulv
  • jerv
  • gaupe
  • ørn

Naturinngrep som påvirker beitearealer, er

  • kraftutbygging
  • veiutbygging
  • gruvedrift

Grunnlaget for reindrifta er tilgangen på og utnyttelsen av beitemark. Trekk og flytting mellom vinterbeite i innlandet og sommerbeite i fjellområdene ved kysten er ei økologisk tilpassing.

Produksjonen i reindrifta er avhengig av:

  • størrelsen på beitegrunnlaget
  • fordelingen på ulike beitetyper
  • vekstvilkår og fordelingen av beiteressursene

Reindrifta forbruker ikke areal, men høster av fornybare ressurser og setter i liten grad spor etter seg. Reindrifta er avhengig av et stort areal i den forstand at betydelige områder av ulik type er nødvendig gjennom året. Reinen har behov for tilgang på grønt beite om sommeren og lavbeite om vinteren.

Det som er mest skadelig for reindrifta, er:

  • hytter
  • ferdsel
  • veier
  • kraftlinjer
  • vindmøller
  • flytrafikk
  • skutertrafikk

Tap av beitearealer

Reindriftsnæringa mister beitearealer hovedsakelig på to måter:

  • ved at de blir fysisk ødelagt av for eksempel veiutbygging og kraftutbygging
  • ved at beitet blir forringet og mister sin verdi

Arealinngrep påvirker det biologiske grunnlaget for reindrifta. Uro i beiteområdene kan bety kortere beitetid for dyra, økt energiforbruk og mer stressede dyr, større tap av dyr, lavere slaktevekter og dårligere kalvingsresultat.

Reinens instinkter forteller den hvor den kan bevege seg. Reinen er var, så hvis den skal passere ei hindring i lendet, en vei eller ei kraftlinje, skal det lite til før den stopper opp. Da kan det ta lang tid å få den til å gå videre. Når reinen oppfatter noe som truende, unngår den å bruke området. Hvis inngrepene fjernes, begynner reinen å bruke området igjen.

Tap av rein til rovdyr

Jerv, gaupe, bjørn, ulv og kongeørn er de dominerende rovdyra i samiske reindriftsområder. Alle disse artene er i stand til å drepe middels store klauvdyr, som rein. Tap av rein på grunn av rovdyr er sannsynligvis en viktig faktor for produksjonsnivået i flokken. Den nasjonale forvaltningen av rovdyr fører til store tap for reindrifta.

Rovdyrforvaltning

Bestandene av fredet rovvilt blir forvaltet nasjonalt med åtte forvaltningsregioner med hver sin rovviltnemnd. Innenfor hver region er det fastsatt bestandsmål for hver enkelt viltart. Stortingets mål er å ha en differensiert forvaltning ved å skille rovvilt og beitedyr, og rovviltnemndene har utarbeidet forvaltningsplaner ut fra dette.

 

Myndighetene tilbyr økonomisk kompensasjon når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt. Det er også satt i gang tiltak for å forebygge tap av rein til rovdyr, for eksempel gjennom ekstraordinært tilsyn i kalvingsperioden eller kalving i gjerde, og intensiv gjeting utenom kalvingsperioden, tilleggsfôring eller vinterfôring og ekstraordinær flytting.

 

Reindriftsutøvere må selv søke både om erstatning for tap av rein til rovdyr og midler til å gjennomføre forebyggende tiltak. Reineierne må dermed forholde seg til rovdyr på flere måter. Reineierne må beskytte rein på beite fra rovdyr og også fremskaffe bevis for eventuelle tap til den offentlige rovdyrforvaltningen.

Insekter

Reinen er svært ømfintlig for mygg og andre insekter som er en plage om sommeren. Varme somre og store myrområder med skog og kratt gir mye insekter i innlandet. Slik er det ikke ved kysten.  Grunnen er at kjølig havluft og høye fjell med snøfonner holder insektene borte.

I august er for eksempel gormflua eller hudbrems (Hypoderma tarandi) veldig plagsom for reinen. Det er en reinparasitt med ettårig livssyklus, og den gir reinen hudskader som plager reinen og svekker allmenntilstanden. Dette skaper problemer for reindrifta og kan føre til økonomiske tap.

Midt på sommeren er insektplagen stor. Da vil reinen oppholde seg i høytliggende områder, «bálggosbáikkit» (norsk: luftingsplasser), der det for eksempel er blokk- og grusmark, vann og snøfonner eller isbreer. Her kan reinen kjøle seg ned, og han slipper å bruke energi på å holde insektene borte.

Reinsyrskinn med hull etter innseksbitt. Foto.Reinsdyrskinn med hull etter insektbitt