Fagstoff

Kupp og kommuniststyre 1969-1978

Publisert: 16.06.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Plakat med Somalias militærdiktator Siad Barre i Mogadishu. Foto. Plakat med Siad Barre i Mogadishu

I 1969 ble det gjennomført statskupp i Somalia av hærens øverstkommanderende, general Mohammed Siad Barre, som utropte seg selv til Head of State and President of the Supreme Revolutionary Council (SRC).

Leder for militærkuppet i Somalia i 1969, General Mohammed Siad (Siad Barre) sammen med sin adjutant i Mogadishu i 1969. Foto. Leder for militærkuppet i Somalia, General Mohammed Siad Barre med sin adjutant kort tid etter kuppet.  

Kuppet ble gjennomført rolig og uten motstand. Mange i hæren støttet kuppet, for de mente at det sittende regimet var korrupt, ineffektivt og bar preg av nepotisme. Nepotisme vil si at man utnevner venner, slektninger og familiemedlemmer til politiske verv, og setter slike relasjoner foran kompetanse ved utnevnelser til viktige stillinger. 

Nedbryting av makten i klan-samfunnet

Der det tidligere styret hadde mislyktes med å lage et politisk system som harmoniserte med det gamle klan-samfunnet, arbeidet det nye militærregimet aktivt for å bryte ned all makt som lå i det gamle klan-systemet. De endret språkbruken (for eksempel ble stedsnavn med klan-tilknytning endret), de forbød eller tok kontroll over tradisjonelle ritualer (giftermål, begravelser osv.), og de avsatte tidligere klan-overhoder. Deretter plasserte de arbeidsløse og folk som hadde falt utenfor klan-systemet, i viktige posisjoner. Myndighetene ønsket å modernisere samfunnet og få slutt på sult, uvitenhet og det de så på som avhengighet av vestlige land. Mange av tiltakene var svært populære til å begynne med.

«Vitenskapelig sosialisme»

For å gjennomføre disse endringene tok de nye makthaverne i bruk en ideologi de kalte «vitenskapelig sosialisme», som i praksis var en variant av kommunismen. Det førte til at kontakten med Sovjetunionen nå ble gjenopptatt og forsterket. Myndighetene i Somalia var blant flere kommunistregimer som kom til makten i tiden mellom 1950 og 1980.

Denne perioden var preget av den kalde krigen mellom Sovjetunionen og de vestlige landene, først og fremst USA. Supermaktene kom aldri i direkte konflikt med hverandre, men lette etter allierte som kunne være lojale støttespillere. Kommunistregimene i Kambodsja, Cuba og Angola sto på Sovjetunionens side. Flere land, deriblant Vietnam og Korea, ble også slagmark for supermaktenes rivalisering.

Somaliske tropper marsjerer. Foto. Konfliktene med Kenya og Etiopia blusset opp igjen på 1970-tallet.

 

To internt fordrevne flyktninger i en flyktningeleir i Ogaden. De var ofre etter krigen mellom Etiopia og Somalia over området på 70-tallet. Foto. Internt fordrevne flyktninger i Ogaden, 1977  

Konflikter

Også Somalias konflikter med nabolandene ble løftet opp på et internasjonalt nivå. I 1974 ble Somalia medlem av Den arabiske liga, som er en samarbeidsorganisasjon mellom en rekke arabiske stater. Her fant Somalia støtte i sine konflikter med nabolandene. Samme året blusset konflikten med Etiopia og Kenya opp igjen. Siden 1960-årene hadde det kommet våpen og militær støtte fra Sovjetunionen, noe som bidro til å forsterke konflikten.

I 1974 førte et marxistisk kupp i Etiopia til at også dette landet ble kommunistisk. Det satte Sovjetunionen i en knipe, for nå ble det viktig å ha et godt forhold både til Somalia og Etiopia. Sovjeterne satte derfor store ressurser inn på å løse den gamle grensekonflikten i Ogaden-området, men uten resultat. Somaliske styrker og opprørsgrupper lyktes å drive de etiopiske styrkene tilbake, og de fikk kontroll over Ogaden høsten 1977. Men så endret situasjonen seg dramatisk da Sovjetunionen bestemte seg for å støtte Etiopia. Ved hjelp av soldater fra Cuba og Jemen slo Etiopia tilbake og overtok makten i Ogaden i 1978. Det gjorde at Somalias gode forhold til Sovjetunionen tok slutt, og Somalia ble drevet i armene på vestmaktene, som sto klare med nødhjelp og mer våpen.