Fagstoff

Den somaliske republikken - fra koloni til brikke i den kalde krigen, 1960-1969

Publisert: 16.06.2016 (08:54)

Somalias flagg. Det er lyseblått med en femtagget stjerne i midten. Grafikk.Somalias flagg

I 1960 gikk de to tidligere koloniene Britisk Somaliland og Italiensk Somaliland sammen og dannet republikken Somalia. Slik ble store deler av den tradisjonelle somaliske nasjonen samlet i en selvstendig stat. Likevel ble flere somaliske landområder værende under etiopisk, kenyansk og fransk (Djibouti) kontroll.

 

Somalis statsminister Muhammad Egal med kone på besøk i Det hvite hus i 1968. På bildet er også visepresident Hubert Humphrey med kone, og president Lyndon B. Johnson og hans kone Lady Bird Johnson. Foto. Statsminister Muhammad Haji Ibrahim Egal med sin førstedame Edna Adan på besøk hos USAs president Lyndon B. Johnson i Det hvite hus i 1968.  

Det området som skapte størst konflikt, var Ogaden, som var et stort område i Etiopia, hovedsakelig befolket av Ogaden-klanen, en undergruppe av Darod-klanen.

Moderne demokrati

I den nye somaliske republikken ble det innført et moderne demokratisk styringssystem etter europeisk modell. Det innebar blant annet at det skulle være frie valg og allmenn stemmerett. Kvinnene hadde oppnådd stemmerett først i 1958, men hadde spilt en viktig rolle i kampen for selvstendighet. De ble medlemmer av de nye politiske partiene og viktige i arbeidet med å spre politiske og kulturelle verdier. I den første regjeringen, nedsatt av FN, var det likevel bare menn. Det var en samlingsregjering som skulle fungere i en overgangsperiode. Den nye grunnloven var blitt ratifisert (godkjent) under en folkeavstemning i 1960.

De første årene som selvstendig nasjonalstat ble brukt til å konsolidere den nye staten. Å konsolidere betyr å gjøre noe mer solid ved å skape faste rutiner og rammer. Og på mange områder lyktes man. Det første valget, i 1964, ble vunnet av partiet Somali Youth League, som hadde stått sentralt i frigjøringsbevegelsen. De fikk 69 av 123 seter i nasjonalforsamlingen.

Områder i Somalia og Etiopia med somalisk befolkning. Kart. Kart over områder med somalisk befolkning. Ogaden var et av grenseområdene som ikke ble innlemmet i det selvstendige Somalia, og grensekrigen med Etiopia handlet i stor grad om dette området.  

Væpnet konflikt mellom Somalia og Etiopia på grensen i 1964. Bildet viser etiopiske soldater ved og i en skyttergrav. Foto. Fra den væpnede konflikten på den somalisk-etiopisk grensen i 1964.  

Væpnet konflikt

Samme året havnet Somalia i en væpnet konflikt med både Kenya og Etiopia. Konflikten handlet om uavklarte grenseområder der det bodde somaliere, områder som ikke var blitt innlemmet i det selvstendige Somalia i 1960. Men USA og Vesten var ikke interessert i å gjøre endringer i landegrensene, og de støttet Kenya og Etiopia. Under konflikten fikk Somalia våpen og militærstrategisk rådgivning fra Sovjetunionen. Etter regjeringsskiftet i 1967 trakk den nye statsministeren, Muhammad Egal, Somalia ut av konflikten, og forholdet til Sovjetunionen kjølnet for en stund.

Striden om de somaliske landområdene utenfor Somalia dekket over noen av de politiske utfordringene som viste seg etter hvert. Overgangsregjeringen i 1960 hadde hatt medlemmer fra alle partiene, både i sør og nord, og i tillegg alle de ulike klangruppene. Årsaken til problemene var ulike politiske interesser, men også at mange av dem som skulle organisere den nye staten, hadde ulike måter å arbeide på. Noen hadde bakgrunn fra den tidligere britiske kolonien, mens andre hadde arbeidet for den italienske kolonimakten.

Militærkupp

Før Somalia ble selvstendig, hadde også styringen på lokalt plan vært basert på desentralisert makt. I Somalias tilfelle vil det si at makten og oppgavene var spredt blant de ulike klangruppene. Selv om man hadde innført demokrati etter vestlig standard, lå fremdeles mye lojalitet og uformell makt i klanene. Ved valget i 1969 kjempet 62 forskjellige partier om de 123 plassene i parlamentet. Partiene utga seg for å være uavhengige, men egentlig representerte de ulike klaner og undergrupper av klaner. Etter valget viste det seg at alle de uavhengige kandidatene som ble valgt inn – bortsett fra én – likevel støttet de sittende makthaverne, Somali Youth League. Statsminister Egal og president Shermake ble derfor sittende ved makten, men 15. oktober 1969 ble president Shermake skutt av sin egen livvakt, og militærkuppet var et faktum.

Relatert innhold