Fagstoff

Bakgrunn - Somalia i kolonitiden 1860-1960

Publisert: 16.06.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Familien til en doktor i Somalia, ca 1907. Foto.  

Somalia er et land som oppfyller kriteriene for å være en nasjon. Folket har et felles kulturelt, språklig og historisk opphav. Selv om landet er delt opp i flere klaner, deler et felles politisk og rettslig rammeverk. Det er også tydelige geografiske grenser for det som blir oppfattet som somaliernes tradisjonelle leveområder. Somalias kolonihistorie er likevel historien om en nasjon som ble splittet.

Kart over britisk, fransk og italiens Somaliland, samt Abyssinia, fra 1911. Kart. Somalia under kolonitiden, 1911. 

Somalias flagg. Det er lyseblått med en femtagget stjerne i midten. Grafikk.Somalias flagg. Den femtaggede stjernen symboliserer de fem områdene der medlemme av den somaliske nasjonen bor.  

Mot slutten av 1800-tallet var flere europeiske stater på jakt etter landområder over store deler av Afrika. Målet var å få økonomisk kontroll. Europeerne ønsket å hente ut naturressurser og å kontrollere viktige knutepunkter for den økende verdenshandelen. Somalia ble viktig på grunn av landets strategiske beliggenhet ved Adenbukta. Etter at Suezkanalen åpnet i 1869, måtte alle skip som skulle seile fra Europa til Asia, forbi Somalia. Kysten av Somalia ble også et naturlig sted å ankre opp og skaffe seg forsyninger på vei fra eller til India. Her var det god tilgang på slaktedyr, som de somaliske nomadene kunne levere.

Det var i hovedsak Storbritannia, Frankrike og Italia som kjempet om kontroll over de områdene der det somaliske folket holdt til. I denne prosessen ble de somaliske områdene delt i fem deler: Fransk Djibouti, Britisk Somaliland, Italiensk Somaliland, det nordlige Kenya (under britisk kontroll) og Ogaden i dagens Etiopia. Disse fem områdene utgjør de fem taggene på stjernen i det somaliske flagget.

Forskjeller i koloniene

For å sikre seg herredømme over områdene allierte stormaktene seg med ulike klaner. Franskmennene var opptatt av å sikre jernbanen fra Addis Abeba, som hadde endestasjon i Djibouti, mens britene var opptatt av å sikre matforsyninger til Aden, som lå på den andre siden av Adenbukta.

Stormaktene forvaltet områdene sine på forskjellige måter. Storbritannia var i lang tid nærmest ikke til stede i den somaliske kolonien sin. De styrte fra Aden, på den andre siden av Adenbukta, via allianser med lokale klangrupper og ledere. Franskmennene hadde en annen tilnærming. Alle som bodde i en fransk koloni, skulle lære fransk, og de skulle lære om fransk kultur. På den måten skulle de bli del av den franske nasjonen. Italienerne var også sterkt til stede, slik at den italienske kolonien i det sørlige Somalia ble sterkere modernisert og tettere knyttet opp mot europeisk kultur enn Britisk Somaliland, der folk bevarte mye mer av sin tradisjonelle nomadiske kultur.