Fagstoff

Atferden til reinen

Publisert: 16.12.2016, Oppdatert: 07.03.2017

Reinen på vandring     

Reinen befinner seg i en mellomposisjon mellom helt fritt dyr og husdyr. Den følger de naturlige behovene gjennom året og oppholder og beveger seg langs beite- og vandringsruter.

Reinen finner mat og beite selv, men det er reingjeteren som passer på at reinen får nok mat og vann, at den finner ly, og at den kan bevege seg fritt – for eksempel for å kunne flykte fra insekter. Det er reineieren som må sørge for at reinen er på rett sted til rett tid for å ha det godt.

Gjeteren må tolke reinens atferd

De som driver med reindrift, må kjenne landskapet, årets gang, vær og klima og annet liv i omgivelsene. Måten reinen oppfører seg på, gir reindriftsutøveren viktig informasjon. Reindriftssamene sier at en reingjeter må tenke akkurat som en rein. Han må vite at reinen helst beveger seg i retning mot vinden.

Ut fra reinens hviletider – som varierer i løpet av året og etter beiteforhold – vet gjeteren også når flokken beveger seg raskt eller mindre raskt. Reineieren kjenner alle reinene sine, og kjenner godt atferden til hvert dyr – altså hvordan det oppfører seg. Når det begynner å bli barflekker om våren, stikker oksereinen av og det dannes to ulike flokker: en okseflokk og en simleflokk. Disse to flokkene har ulike atferdsmønstre.

På varme dager om sommeren trekker reinen opp i høyden. Den har tykk pels og tåler dermed ikke varmen så godt. Oppe i høyden kan den finne avkjøling på snøflekker samtidig som den finner høyfjellsvegetasjon i utkanten av snøflekkene. Snøflekker om sommeren kalles på nordsamisk for ‘jassa‘.

Værtegn

Reinen kan «melde» været med atferden sin:

  • Når reinen begynner å springe og løfte forbeina, er det et tegn på at det blir snøvær.
  • Når reinen skraper geviret mot busker, blir det tøvær.
  • Om sommeren, hvis simla slikker kalven sin, er det et tegn på at det kommer regn.