Fagstoff

Forplantning hos rein

Publisert: 16.12.2016, Oppdatert: 07.03.2017

Hannrein uten horn og drektig hunnrein. Foto.Hannrein og drektig hunnrein

Brunsttida hos reinen starter i siste halvdelen av september og varer i ca. tre–fire uker. I denne perioden blir bukkene interessert i simlene og vil gjerne pare seg. Når bukkene er i brunst (ragat), lukter de stramt og sterkt. Det merkes på kjøttet om det er fra bukk som er slaktet mens han er i brunst.

Bukker i brunst

Reinokse med stor gevir. Foto.Tamreinokse i brunstBukkene er brunstige (bedekningsvillige) fra de er 1,5 år (varit). Om sommeren har grabukkene en tendens til å skille lag med resten av flokken og beite for seg selv i småflokker.

Fra midten av september, etter at de er ferdige med å feie horn, begynner de å komme tilbake til resten av flokken igjen. De eldste bukkene feier horn i slutten av september. Bukkene har da store, mørke, blanke gevir og en stolt holdning.

I begynnelsen av brunsten prøver bukkene å samle små simleflokker, samtidig som de prøver å jage andre brunstige bukker bort. Av og til blir det full slåsskamp. Målet er å bli enehersker over så mange simler som mulig.

Simler i brunst

Simlas brunst er mer usynlig enn bukkens – den kan nesten ikke observeres. Simlene kan være brunstige allerede når de er et halvt år gamle (čeapmat), men dette forekommer bare hos de aller største simlekalvene. Simlene kan få kalv til de er opptil 15–16 år.

Hunnrein = njiŋŋelas

Hannrein = varis


Forstyrrelser under brunsten

Det er mange ting som kan forstyrre reinen under brunst. Paringa kan forsinkes av uvær, snø og kaldt vær. Reindriftssamene vil ikke røre reinflokken under paringstida, for de vil la paringa skje på best mulig måte, slik at de får best mulig kalvingsresultat om våren. Forstyrrelser kan føre til at simlene enten ikke blir bedekt, eller at de mister kalven.

Drektighet hos rein

Det er vanskelig å fastsette nøyaktig drektighetstid hos reinen, fordi man ikke vet nøyaktig når simla blir befruktet. Drektighetstida blir estimert å være ca. 7,5 måneder. I begynnelsen er det vanskelig se på simla at den er blitt befruktet. Det finnes derimot noen tegn i november som kan vise at simla kan være drektig. Ett av dem er at kalven (som er født om våren) slutter å patte fordi simla er drektig. Simler som ikke bærer på kalv (rotnu), kan felle geviret tidlig på vinteren, mens simler som bærer kalv, beholder geviret til de har kalvet.

Hvor mange simler som er drektige, varierer fra år til år. Det kan ha flere årsaker. En av årsakene kan være at noen simler ikke tar kalv om høsten (ikke blir drektig). Forholdene i løpet av vinteren har også betydning for om simler får kalv eller ikke.

Fra gammelt av har reindriftssamene vært veldig nøye med å unngå å håndtere flokken (flytte, ha i gjerdet osv.) i slutten av mars (Márjjabeaivvit) fordi den drektige simla da er veldig skjør. Simla må få beite i fred og ro, ellers kan den abortere (reitot). Dersom man flytter med en simleflokk (čoavjjeteallu) på vårvinteren når det er et tynt, skarpt islag øverst på snødekket (moarri), må man være særdeles forsiktig og ikke drive flokken for hardt. Reinen kan lett trø gjennom moarri, noe som kan gi sår på beina og også føre til at fosteret skades eller snur seg feil vei.

Simle ligger i lyngen med nyfødt kalv. Foto.Villreinsimle på Hardangervidda med nyfødt kalv  

Kalving

Kalvinga begynner i april for enkelte sørlige distrikter, men i Finnmark starter kalvinga de første dagene i mai. På nordsamisk sier man at den 3. mai (ruosmmesbeaivi = kormesse) skal det være kalv i alle sidaer. Største delen av kalvinga (báris guottet) er i midten av mai, omkring Eriksmesse (18. mai).

De fleste sidaer har egne kalvingsområder der de oppholder seg under kalvinga. Simlas instinkt er å trekke mot sine faste kalvingsplasser før kalvinga begynner. Reingjeterne klarer nesten ikke å holde simla tilbake når det begynner å nærme seg kalvingstida.

Simla kalver både på barmark og snødekket mark. Selve fødselen tar ikke lang tid om alt er normalt, fra noen minutter til en halv time. Simlene skal ikke forstyrres under kalvingstida. Dersom de blir skremt, kan de forlate kalvene. Hvis man berører en nyfødt kalv slik at simla kjenner den fremmede lukten, kan hun avvise den. Unge simler, eller de som er førstegangsfødende, er spesielt vare for forstyrrelser på kalvingsplassen. Derfor er det viktig å la simlene være i fred, slik at de tar vare på kalvene sine.

Ikke alle kalver overlever. Dersom kalven blir forlatt av mora, kan den lettere bli utsatt for rovdyr. Også værforhold virker inn. Dersom det tidlig i kalvingsperioden blir sørpe i snøen, og hvis en flokk blir skremt, kan kalven omkomme i sørpa.

Forholdet mellom simle og kalv er viktig. Det er en så sterk binding mellom simle og kalv at det påvirker atferden deres sterkt om de blir atskilt. Når ei simle springer hit og dit og leter etter kalven sin, kalles det ohkolajis. Konsekvensen av en slik atferd kan være at simla kommer på avveier.