Fagstoff

Trollviser, dyreviser og skjemteviser

Publisert: 18.12.2013 (08:36), Oppdatert: 27.07.2016 (10:37)

Innslag om trollviser hentet fra programmet Norsk folkediktning (NRK). 

 

 

Tone Krohn synger skjemtevisa Kjerringa med staven 

 


Kråker. Illustrasjon. Kråker tegnet av Arthur Rackham  

Nøkken illustrert av Theodor Kittelsen. Tegning.   

Trollviser

De fleste av de nordiske trollvisene handler om mennesker som vonde krefter får makt over. I visa Villemann og Magnill er det en ond skjebne som gjør at nøkken får makt over Magnhild. Men den kjærligheten Villemann føler for henne, gir ham større makt enn de onde kreftene; han greier til og med å snu selve skjebnen og redder henne fra nøkkens grep.

Mange trollviser handler om unge jenter som blir "bergtatt" av trollet. Eksempel på slike viser er Liti Kjersti og Margjit Hjukse. Bakgrunnen for disse visene kan være fortellinger om jenter som blei voldtatt og drept. Slikt har skjedd til alle tider, men i middelalderen blei disse historiene forklart ved at det var de underjordiske som hadde tatt jentene med seg inn i berget.

Humoristiske viser

Dyreviser og skjemteviser nevnes vanligvis i samme gruppe, fordi de fleste dyreviser er skjemteviser. Disse visene, som er yngre enn de andre, skiller seg ut ved å være humoristiske. Humoren kunne ofte være ganske frisk. Et eksempel på ei skjemtevise er Visa om Mass og Lasse.

Den bakvendte visa er ei dyrevise som også er ei skjemtevise. Den fins i mange versjoner rundt om i landet. Nedenfor finner du utdrag fra en moderne versjon.

Den bakvendte visa

Eg beisla min støvel, og sala mitt sverd
So batt eg merra ved sida
så reidde eg med til kattemordsferd
skulle standa den farlege strida

Ref:
Eg låg og eg datt
eg drøymde i natt
eg totte den visa var bakvendt ratt.

 

Relatert innhold