Fagstoff

Medieerfaringer og medieopplevelser

Publisert: 08.06.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

I denne introduksjonsvideoen møter vi Sara og Sander og får et innblikk i de to unges mediehverdag. Kanskje er den lik din når de sier at de ikke kjenner noen som ikke er på sosiale medier? Tror du denne mediehverdagen er forskjellig fra mediehverdagen til foreldre- og besteforeldregenerasjonen?  

Et nettbrett i fanget, en smarttelefon i hånda og Netflix på TV-en. Det er typisk for norske ungdommer i dag. Og det er den gruppa du tilhører, som raskest endrer medievanene sine. Unges medievaner gir derfor en pekepinn om hvordan framtidas mediebruk vil bli.

En teknologisk revolusjon

Mennesker har alltid hatt behov for å dele tanker og følelser med hverandre. Men formen og formidlingskanalene har endret seg over tid. Fra 1880-årene og fram til i dag har det skjedd store endringer innen teknologi. Før den tid var det stort sett bare bøker, aviser og tidsskrifter som sørget for informasjon og underholdning. Men da det ble mulig å lage fotografier og film, fikk visuelle medier etter hvert en dominerende rolle. På 2000-tallet lever vi i en digital tidsalder der rollene som avsendere og mottakere, eller produsenter og konsumenter, går om hverandre, og der sosiale medier er en viktig del av måten vi omgås andre på.

Norge er på teknologitoppen

Måten Vilde og Sander bruker medier på, er nok typisk for den ungdomsgruppa du tilhører. Men det er viktig å huske på at norske ungdommer ikke er representative for resten av verden. Norge er et av verdens rikeste land og på verdenstoppen i teknologibruk. Det gjelder både nettbruk og hvor mange som eier nettbrett, mobiltelefon og datamaskin.

Mobiltelefonen har blitt den viktigste skjermen for mediebruken vår. Og, som Sander sier i videoen, vi sjekker den nok oftere enn vi tror. Vi nordmenn tar opp mobiltelefonen vår nærmere 160 ganger i døgnet i snitt, og hele 85 prosent av barn i alderen 10 til 11 år har sin egen smarttelefon. Ny teknologi gir oss nye medier og nye muligheter til å kommunisere. Og det er unge som først tar denne teknologien i bruk.

Medievanene er i endring

Medievanene våre, og særlig unges medievaner, er i endring hele tida. Dette ser vi tydeligst når det gjelder den tida vi bruker på Internett. Barn og unge mellom 9 og 16 år bruker i dag nesten like mye tid på Internett som på å treffe venner, og 15- til 16-åringene bruker over 3,5 time i løpet av døgnet på Internett. Men hvorfor er det slik? Hva brukes mediene til? Og hva gjør denne mediebruken med oss?

Bruk av sosiale medier

Sara og Sander forteller at de bruker mange ulike sosiale medier. De bruker disse mediene til å kommunisere med venner og til å følge med på hva som skjer. Undersøkelser viser at jenter bruker sosiale medier mer enn gutter. De bruker sosiale medier nesten tre timer hver dag, en time mer enn guttene. Hvorfor tror du det er slik?

10 viktige medietrender i 2015

  1. Internett er vår desidert viktigste nyhetskilde.
  2. På ti år er antall papiraviser vi leser, blitt halvert.
  3. Radio holder seg fortsatt godt.
  4. TV-en har ennå ikke dødd ut, men ungdommen ser stadig mindre på (lineær) TV, og vi bruker etter hvert TV-en til mye annet enn «å se på TV».
  5. «Alle» har smarttelefon.
  6. «Alle» er fortsatt på Facebook, men med litt mindre aktivitet.
  7. Snapchat er stort blant unge. Twitter tar aldri helt av.
  8. Ingenting klarer å ta livet av kinoen.
  9. Alle barn i alderen 3–11 år (!) har tilgang til (ikke nødvendigvis egen) smarttelefon og brett, og for dem under 11 år er YouTube den største TV-kanalen.
  10. Papiravisen er mer enn halvert blant unge.

19 enkle grafer som viser hvordan medievanene våre endrer seg 

 

Læringsstier

I dette emnet kan du jobbe videre med tre læringsstier der du blir nærmere kjent med dine egne og andre unges medievaner:

  • Hvorfor bruker vi mediene?
  • Mediebruk og statistikk
  • Registrer og vurder egne medievaner

Her lærer du mer om hva som skiller unges medievaner fra medievanene til andre grupper i samfunnet, og hva som kjennetegner mediehverdagen i Norge anno 2016.