Fagstoff

Historiske viser og ridderviser

Publisert: 18.12.2013 (08:49), Oppdatert: 24.06.2016 (09:39)
 

Bendik og Årolilja 

 

Hør gruppa Glittertind framføre en moderne versjon av Rolandskvadet.

 

Rolands død av Jean Fouquet. Maleri.Jean Fouquet: Karl den Store finner Rolands kropp etter slaget ved Roncevaux 15. august 778 e.Kr.   

Roalndskvadet - manuskript fra 14-talletRolandskvadet illustrert i et manuskript fra 1400-tallet.

Ridderviser

Ridderviser skildrer livet til riddere og hærmenn i middelalderen. Det var en stridsfylt tid, full av overfall, bruderov og drap, og det bærer visene preg av. Ei viktig side ved disse visene er at de gir ei god innføring i tidligere tiders tenke- og væremåte, og de forteller om etikk og moral blant våre forfedre.

Bendik og Årolilja er ei av de mest kjente riddervisene. Visa handler om kjærlighet som varer utover dødens grenser. Ei annen kjent riddervise er Rullemann og Hilleborg. Visa handler om falsk kjærlighet; Rullemann er en notorisk kvinnemorder, men Hilleborg klarer å overliste ham.

Historiske personer og hendelser

Historiske viser handler om historiske personer og hendelser. Enkelte av disse visene kan nok ha fungert som partsinnlegg i spesielle situasjoner. Det fins neppe noen særnorske historiske folkeviser – som mye annen folkediktning har de vandret over landegrensene.

Roland og Magnus kongjen er et eksempel på ei slik folkevise. Den bygger på det kjente franske kjempediktet Rolandskvadet (fra ca 1100), som handler om hvordan en av Karl den stores vasaller, grev Roland, faller under et bakholdsangrep ved Roncevaux (kalt Ronsarvollen i visa), et fjellpass i Pyreneene. Bakholdsangrepet gjennomføres av maurerne, men er i virkeligheten arrangert av den franske forræder Ganelon. Roland blir dermed martyr for sin tro.

 

Relatert innhold