Fagstoff

Årsakene til nyimperialismen

Publisert: 13.06.2016 (20:06)

Satirisk tegnet kart over Europa 1870. Tittelen er Det siste krigskart over Europa. Illustrasjon. Fransk satirisk kart over Europa 1870 som viser noen av de politiske og økonomiske motsetningene i perioden.

Hva var årsakene til at europeiske stormakter gikk så langt at de la under seg størstedelen av landområdene på jorda i den perioden vi kaller nyimperialismen?

Et damplokomotiv av typen Stirling ved Peterborough jernbanestasjon på slutten av 1800-tallet. Foto. Moderniseringen endret de vest-europeiske landene på 1800-tallet. Bl.a. var jernbanen blitt en viktig transportåre.  

 

 

Portrett av den første kongen av det samlede Italia, kong Victor Emmanuel 2. Maleri. Italia ble samlet til én nasjonalstat i 1861, og Victor Emmanuel 2. ble italiensk konge.  

 

Nasjonalisme, industrialisering og rustningskappløp

I 1870-årene var Vest-Europa preget av økonomisk og politisk vanskelige tider. Arbeiderklassen var blitt en gruppe som krevde medbestemmelse. Samtidig steg arbeidsledigheten, og prisene på industrivarene sank. Mange industriledere var urolige.

Før dette hadde vesteuropeerne sett pengesamfunnet vokse fram. Mange var blitt løftet ut av fattigdom med de nye jobbene innenfor industri og handel. Bøndene hadde begynt å få inntekter fra salg av varer til nye kundegrupper i byene og industristedene. Jernbanen var blitt en viktig transportåre. Naturvitenskapen gjorde det mulig å utvikle nye medisiner, som kunne kjøpes og selges, og folk kunne kureres for sykdommer. Hvis denne utviklingen skulle fortsette, mente mange forretningsfolk at det var nødvendig med nye markeder for salg av varene som de produserte. I tillegg var det mange som jaktet på billige og gode råvarer til produksjonen i de nyetablerte fabrikkene i Vest-Europa.

Samtidig var det en gryende idé at landområder skulle samles i nasjonalstater. Folk med felles språk, felles historie og felles geografisk tilhørighet skapte et «naturlig» fellesskap og burde utgjøre én nasjon. Derfor ble Italia samlet i 1861. I 1871 gikk de tyske delstatene under prøyssisk ledelse sammen, med en felles keiser, keiser Vilhelm 2. av Tyskland.

Industrialiseringen og gryende nasjonalisme skjerpet konkurransen mellom de europeiske stormaktene. Hvem hadde best teknologi? Hvem kunne kjøpe råvarer billigst? Hvem hadde det beste kundegrunnlaget? Hvem fant opp produkter som folk trengte, og derfor kjøpte? Særlig var det stor politisk uro på slutten av 1800-tallet, da rustningsindustrien vokste seg stadig sterkere og samarbeidet tett med kundene sine, de politiske lederne. Denne utviklingen førte til at den økonomiske og teknologiske konkurransen mellom landene også ble en politisk kamp.

Maskingeværet Maxim Gun i bruk sammen med en såkalt geværvogn. Foto. «The maxim gun»var et av de første maskingeværene. 

 

 

Karikaturtegning basert på Rudyard Kiplings "Den hvite manns byrde". Britiske John Bull og amerikanske Uncle Sam bærer de fargede på ryggen mot sivilisasjon. Illustrasjon. Karikaturtegning basert på Rudyard Kiplings "Den hvite manns byrde". Britiske John Bull og amerikanske Uncle Sam bærer de fargede på ryggen mot sivilisasjon.   

Nye våpen i rasismens tjeneste

Europa var i høyspenn. På en industrikonferanse i Paris i 1881 skal den amerikanske oppfinneren Hiram Maxim ha blitt gjort oppmerksom på at «om du ønsker å tjene mye penger, bør du finne opp noe som gjør det enkelt for disse europeerne å kutte strupen på hverandre»

Fire år seinere introduserte han et av de første maskingeværene,  «the maxim gun», som kom til å endre krigsteknologien enormt. Våpenet gjorde det mulig å slakte ned store mengder mennesker på kort tid. Kritiske røster kommenterte utviklingen. Blant annet skrev den fransk-britiske poeten Hillaire Bellock ironisk: «What ever happens, we have got the Maxime gun, and they have not.»

Mange så likevel på den nye krigsteknologien som et framskritt. Med ny teknologi i hendene på europeiske tropper lå det til rette for å krige seg til kontroll over stater med mindre effektive våpen. Under et fransk forsøk på å få kontroll over områder i dagens Vietnam, kommenterte de franske lederne:

«Salvene ble avfyrt i serier, […] det var en fornøyelse å se hvordan ilden ble ledet, hvordan skuren av kuler slo ned på dem to ganger i minuttet, velrettet og metodisk. […] Det var et dødsløp på kryss og tvers, fram og tilbake, med klærne trukket helt opp til livet var de et latterlig syn […] så moret man seg med å telle de døde.» (N. Serban i Pierre Loti. Sa vie et son oeuvre, sitert i Le Figaro 1886)1 

Den europeiske aggresjonen var også begrunnet med rasistiske holdninger. De som bodde i de erobrede områdene, ble sett på som mindre verdt. I det kjente diktet «The White Man's Burden» skriver Rudyard Kipling om den hvite manns plikt til å sivilisere mennesker med en annen hudfarge. Sosialdarwinismen hadde stor oppslutning i Europa på slutten av 1800-tallet.  Misjonsarbeid bidro også til å spre europeiske ideer og tenkemåter.

«afternoon tea» i et overklassehjem i 1895. Foto. «Afternoon tea» i et overklassehjem i 1895.  

Maktkamp og statussymboler

Kontroll med oversjøiske områder og tilgang på eksotiske produkter var også blitt et statussymbol. Et eksempel er at det i løpet av 1880-årene ble vanlig i den britiske overklassen med «afternoon tea». Da ble det servert te fra India eller Sri Lanka, ofte fra sølvkanner importert fra Kina eller Boston. Kontroll med oversjøiske områder sikret ikke bare eksotiske varer til overklassen, men var også et tegn på politisk styrke.

Oppgaver

Oppgave