Fagstoff

Form og stil i folkevisene

Publisert: 18.12.2013, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Fele. Foto.   

Kilde

De folkevisetekstene det henvises til her, er basert på versjonene som fins i boka Utval av norske folkeviser til skolebruk av Knut Liestøl og Molkte Moe, Dybvads forlag 1971.

 

Visene forteller ei historie

Folkevisene er lyrisk-episke tekster. De forteller historier som formidler stemninger og følelser. Handlinga er dramatisk. Visene har enderim, og versefoten er ofte jambisk (med trykk på annen stavelse i orda). Strofene kan bestå av to eller fire linjer.

Det er mye allitterasjon (bokstavrim) i visene:

Hoss kan graset på jordi gro ...

 

Parallellstrofer og dialog

Det er også vanlig å bruke parallellstrofer for å framheve spesielle hendelser og bygge opp spenninga mot et høydepunkt. En parallellstrofe er en strofe som gjentas med kun små variasjoner.

Sosso likar eg gifta mi,

som eg drikk'e bå' mjø' og vin.

Sosso likar eg gifta god,

som kvòr den dagjen å drikke jol.

 
I folkevisene finner vi også mye dialog, noe som skaper liv og nærhet til teksten.

Omkved

Bruk av omkved er et annet typisk trekk i middelalderballadene. Omkvedet er en eller flere verselinjer som blir gjentatt i alle strofene. Omkvedet kan komme til slutt i strofen og kalles da ettersleng eller endestev. Det kan også ligge mellom strofelinjene. Da kalles det mellomsleng eller innstev.

I folkevisa Olav og Kari er det både mellomsleng og ettersleng:

Olav sat heime i åtte år,
Trø meg inkje for nære!
fyrr han ville si mo'eri sjå
På vollen dansar mi jomfru

 
 Som vi ser over, kommer som oftest en del av stevet etter første verselinje, og resten etter andre linje, der strofen består av to linjer. Innholdet i dette omkvedet tyder på at folk har danset til visa.

Omkvedet kan også minne om en eller annen hendelse eller varsle om hva som skal skje. Visa Liti Kjersti handler om ei ung jente som blir tatt av bergkongen, en av de underjordiske:

Liti Kjersti ho var seg so liti eit viv
brunfolen løper lett
Ho kunne 'kje bergje sitt ungje liv
hu, det regner og det bles! Og langt nord i fjellom
djupt under hellom, der leikar det.

 

I visa Margit Hjukse, som også handler om ei jente som blir tatt av bergkongen, henger omkvedet direkte sammen med innholdet:

Tidi fell meg longe

det er eg som ber sorgji so tungje.

 

Relatert innhold

Generelt