Fagstoff

Hva er en sjanger?

Publisert: 01.06.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Kollasj: sjanger  

Når du skal sette sammen et medieuttrykk, fins det regler eller forventninger du må forholde deg til dersom budskapet ditt skal kommunisere med mottakeren. En sjanger er en medietekst som bygger på en sosial konvensjon, en slags avtale mellom avsender og mottaker.

Hva er en sjanger?

Begrepet sjanger har fransk opprinnelse og betyr slekt eller art. Fellestrekk mellom medieuttrykk gjør at du som mottaker har de samme forventningene til tekster som ligner hverandre. Når vi skal bestemme hvilken sjanger et medieuttrykk tilhører, tar vi derfor utgangspunkt i noen kjennetegn eller sjangertrekk. Det kan dreie seg om:

  • innhold/tematikk
  • spesielle trekk ved formgivning og komposisjon
  • relasjon til virkeligheten
  • formålet med medieuttrykket

Plakat med kvinne som klamrer seg til tittelen Escape. Nederst står teksten "from Calvin Klien". Fotografi.Eksempel på en anti-reklameplakat (adbuster) som spiller på et kjent reklameuttrykk.   

Sjangertrekk

Ser du nøyere på reklameplakaten ovenfor, oppdager du at dette ikke er en helt vanlig reklameplakat. Det er en anti-reklame, også kalt adbuster. Her er idé, komposisjon og estetikk brukt som virkemidler for å få deg til å tro at det er reklame, men budskapet er ikke «løp og kjøp», det er heller «la være å kjøpe». Lån av sjangertrekk fra reklameplakater brukes av Adbusters, som er en ideell organisasjon som er mot kommersialisering.

Nettopp fordi dette ikke er en reklameplakat, er det enkelt å se hva som er sjangertrekk lånt fra reklameplakater:

  • et visuelt uttrykk der bildet er et sentralt element
  • komposisjonen av elementer er fokusert rundt en idé
  • helhetlig estetikk – i dette tilfellet vil det si at formgivning av idéen gjennom bruk av bilde og skifttyper står i stil med logoen
  • stående format som kan passe inn i magasiner og på stoppesteder for kollektivtransport

Sosiale konvensjoner

Det er ikke tilfeldig at et medieuttrykk blir som det blir. Både avsenderen og mottakeren vet hvilke forventninger, eller sosiale konvensjoner, som gjelder for en bestemt sjanger. Vi forventer at en kriminalroman handler om forbrytelser, ofre, skurker og etterforskere. De fleste av oss ville bli nokså lange i maska dersom saken ikke blir løst før boka er slutt. På samme måte forventer vi at nyhetsoppleseren på radio framfører meldingene på en saklig og seriøs måte.

Et bevisst forhold til sjangerkonvensjoner er viktig både for dem som produserer et medieuttrykk, og for den som mottar og tolker uttrykket. Mange medieuttrykk signaliserer tydelig hvilken sjanger de tilhører. Kronikker, kommentarer og leserinnlegg i aviser er som oftest merket, slik at vi som lesere kan ha i mente at dette er subjektive meningsytringer, ikke objektive beskrivelser av fakta. Det styrer måten vi leser teksten på.

I spillefilmer gir anslaget en pekepinn om hva slags film det er vi ser på. Vi får et frampek på hva konflikten dreier seg om, og vi blir presentert for hovedkarakterene i filmen. Etter fem minutter vet de fleste av oss om vi ser på en science fiction-film, eller en god, gammeldags westernfilm, og vi innretter forventningene våre etter det.