Fagstoff

Sal og hodelag

Publisert: 11.11.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
   

Huskelappen

  • En korrekt tilpasset sal er nødvendig for at hesten skal kunne arbeide riktig under rytteren.
  • Hodelag og bitt må være korrekt tilpasset.
  • Det er mange ulike typer saler og hodelag; hva du velger, kommer an på bruksområdet.
  • Utstyret skal være reint, og pusses over etter bruk. Bittet skal skylles etter bruk.
  • Feil tilpasset utstyr kan medføre skader på hesten.

Det finnes mange ulike typer saler og hodelag som retter seg mot bruksområdene. Det viktigste er at salen og hodelaget er godt tilpasset hesten. Feil tilpasset utstyr kan gi skader på hesten, og hesten vil ikke kunne arbeide optimalt. 

Det kan være utfordrende å finne en sal som passer godt til hesten, siden hester er ulike eksteriørmessig. Det kan også være utfordrende å få prøvd forskjellige saler. Det finnes salmakere og saltilpassere som kan veilede når det gjelder valg av sal. Hodelag er enklere å tilpasse.

Sal

En korrekt tilpasset sal er en forutsetning for at hesten skal kunne bevege seg riktig under rytteren, i tillegg til at rytteren har korrekt sits.
Når vi skal sale på hesten i det daglige, har vi noen sjekkpunkter (her forutsetter vi at vi har en riktig tilpasset sal):

  • Salen skal ligge ca. to fingre fra skulderen til hesten. Det vil si at salen ikke skal trykke på hestens skulder.
  • Løft salen på litt for langt fram, og trekk den tilbake på riktig sted, slik at hestens hårlag ligger glatt under salen.
  • Salen må ikke ligge så langt bak at den ligger mot hestens lend, salen skal ikke ligge bakenfor hestens bakerste ribbein.
  • Forsvisselen skal gå klar av hestens manke, også når rytteren sitter i salen, og kanalen på salen skal gå klar av hestens ryggrad.
  • Salen skal ligge jevnt mot hesten, kjenn med ei håndflate mellom salen og hesten.
  • Voylocken/schabraken skal ikke ha folder og skrukker, og den skal være rein.
  • Bukgjorden skal ligge ca. en håndsbredd fra hestens frambein, så stram at man så vidt får ei flat hånd mellom gjorden og salen.

Sal. Foto.Sal 

Hodelag. Foto.Hodelag

Hodelag

Hodelaget kommer i mange utforminger. Nesereimer brukes på en del, og det kommer også i forskjellige typer. Hodelaget har vanligvis et bitt, men det finnes også ulike typer bittløse hodelag. Uansett hva vi bruker, skal hodelaget passe hesten, inklusive bittet.
Når du legger på hodelaget, er det følgende sjekkpunkter:

  • Hold hodelaget med høyre hånd, ha venstre håndflate under bittet, og før bittet mot hestens munn. Hesten skal selv gape opp, ikke press bittet mot hestens tenner for å tvinge det inn. Hvis hesten ikke vil gape, kan du åpne munnen ved å trykke tommelen forsiktig inn i ladene. (Hesten har ikke tenner i ladene.)
  • Når bittet er i munnen, legger du nakkestykket over det borteste øret, deretter det nærmeste.
  • Fest hakereima. Det skal være plass til en knyttneve mellom reima og hakegropa.
  • Fest nesereimer hvis hodelaget har det. Høy nesereim skal sitte en–to fingerbredder under kinnbeinet, og det skal være plass til et par fingre mellom reima og hesten: Hvis det er lav nesereim, er det viktig at det ikke strammes å så mye at hestens nesebor trykkes sammen. Spenner skal ikke ligge ved munnvika
  • Som et grovt mål skal kinnstykkene være så lange at det dannes to små rynker i hestens munnviker. Bittet skal ikke trekkes oppover i hestens munn, men heller ikke «henge» ned i munnen.
  • Å finne riktig bitt krever at vi får kontrollert hvordan det ligger i hestens munn, og at det har riktig lengde: ikke for kort, og ikke for langt. Hesten skal være komfortabel med bittet, og det skal ikke skape trykk eller gnag.
  • Sjekk at bittet ikke er slitt, slitte bitt kan får skarpe kanter.
  • Når du tar av hodelaget, skal hesten slippe bittet selv.
  • Skyll/reingjør bittet etter bruk.

 

Finn ut mer: 

Ta for dere skolehestenes saler og hodelag. Undersøk følgende:

 

  • Går salen klar av hestens skulder?
  • Finn bakerste ribbein og kjenn etter om salen går klar av hestens lend?
  • Kjenn og se på salens underside: Er putene jevne i stoppen?
  • Er kanalen bred nok til at hestens ryggsøyle ikke får trykk?
  • Går forsvisselen klar av hestens manke, også med rytter i salen?
  • Sitt i salen og kjenn etter: Kjennes det ut som rytteren plasseres riktig i salen?
  • Er salen (bommen) passelig for hesten (ikke for smal eller for vid)?
  • Kjenn og se etter at bitta ikke har skarpe kanter.
  • Sammen med læreren: Diskuter hvorfor hestene har de bitta de har. Hva er formålet med å velge de typene bitt som hestene har på hodelaga sine?
  • Sammen med læreren: Hvis hestene har ulike typer nesereimer, diskuter hvorfor.
  • Gå sammen to og to. En elev holder i bittringene på et hodelag, en elev holder i tøylene. Eleven som holder bittringene, lukker øynene. Eleven som holder tøylene, strammer tøylene litt – tar så små grep som mulig. Eleven som har lukket øynene, skal si fra når han eller hun kjenner at den andre rører tøylene. Hvor lite bevegelse skal til før det har innvirkning på bittet? Diskuter i klassen hva det vil si å ha ei «myk hånd».