Fagstoff

Intensjonsavtalen for å redusere matsvinn

Publisert: 13.06.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

De som har skrevet under intensjonsavtalen, skal samarbeide om å utarbeide og utveksle tiltak for å redusere matsvinn i Norge.

Det er de ulike departementene og matbransjen som har inngått avtalen.

Matsøppel. Foto

 

En intensjonsavtale er en avtale som skrives under av to eller flere parter med et felles mål.

 

 

Oppbevaring av matvarer på kjølerom. Foto.Temperaturkontroll på kjølerommet kan være et tiltak for å redusere matsvinn. For at maten skal holde seg, skal temperaturen ligge på 4 °C.   

 

 

Regjeringen definerer matsvinn slik: «Mat som kastes, men som på et tidspunkt kunne eller skulle vært spist av mennesker, til forskjell fra uunngåelig matavfall som bein, skall, produksjonsrester og lignende.»

 

 

 

Melkekartong. Foto.Du som jobber eller skal begynne å jobbe i matbransjen, har et ansvar for å redusere matavfall. Kanskje kan du starte med å vurdere om melka som er gått ut på dato, fremdeles er brukbar?    

 

Bruk sansene dine og kunnskapen du har om råvarene, til å vurdere om maten må kastes, eller om den er brukbar.

 

 

Kokk. Foto. Sørg for å avkjøle varm mat raskt. Da holder den seg også lenger. Dette reduserer matsvinnet.     

 

Matvett er et nettsted for forbrukere, der du finner gode råd og tips til hvordan du kan utnytte råvarene optimalt og lage restemat. Matvett eier firmaet ForMat.

 

Norge har tatt grep for å redusere matsvinn. I 2015 ble det inngått en intensjonsavtale mellom ulike aktører der formålet var å samarbeide om å halvere matsvinnet innen 2026. Regjeringen har fått i oppgave av Stortinget å utarbeide en plan for hvordan denne halveringen av matavfallet kan gjennomføres. Intensjonsavtalen vil bli erstattet av en mer konkret avtale når vi har fått statistikk og indikatorer som sier noe om hvordan vi mer konkret kan lage mål for å redusere matsvinnet.

Hvorfor må vi redusere matavfallet?

I Norge kastes det flere tusen tonn mat årlig. Dette koster samfunnet og alle aktører dyrt i både penger og ressurser. Ved å utnytte råvarene optimalt kan flere aktører spare penger og oppnå en mer lønnsom drift. 

Miljøet påvirkes også av produksjon. Det trengs for eksempel 175 liter vann for å produsere én kopp kaffe og 15 000 liter vann for å produsere 1 kg oksekjøtt. I tillegg til dette slippes det ut eksos, og det forbrukes store mengder drivstoff når disse varene skal transporteres til riktig forhandler. Det er ikke riktig at vi skal kaste mat som vi har brukt så mye ressurser på å produsere. Selv om det blir produsert biogass av matavfallet, får vi en mye større miljøeffekt ved å produsere mindre mat.

Målet er å redusere svinnet i hele verdikjeden, fra produsent til forbruker. Deler av matbransjen har allerede iverksatt ulike tiltak, og nye tiltak kommer også til å bli vurdert.

Samarbeid mellom matbransjen og myndighetene

Intensjonsavtalen gir rammer for hvordan matbransjen og myndighetene kan samarbeide om å redusere matsvinnet. Man må først finne ut hvorfor man får matsvinn, og deretter sette realistiske mål for å redusere dette. De ulike aktørene som har skrevet under avtalen, skal også utarbeide og utveksle gode tiltak. Det er viktig å presisere at mange allerede har startet prosessen med å redusere matsvinnet og har gode erfaringer med det. Disse erfaringene tar bedriftene med seg videre samt deler og utvikler dem.

Dagligvarehandelen har iverksatt tiltak som å nedprise varer som går ut på dato, og å lage nye og bedre emballasjeløsninger. 

Økonomisk satsingsområde

Myndighetene har satt av totalt 900 000 kroner til å arbeide med å redusere matsvinnet.

  • Næringslivet har et eget prosjekt, «ForMat», som får 700 000 kroner av disse. Og Matsentralen i Oslo får 200 000.
  • Det er også bestemt at mat som leveres til veldedige formål, skal være fritatt for moms. Matbransjen oppfordres på denne måten til å gi bort mat til veldedige formål for å redusere matsvinnet. Mat som er gått ut på dato eller har emballasje som er skadd, er gode eksempler på mat som kan leveres momsfritt. Hvis butikker gir bort mat, må de betale en uttaksmoms, og dette gjør at flere butikker i stedet kaster maten.

Matsentralen

Matsentralen er et firma som ble opprettet i Oslo i 2013 for å redusere matsvinnet. Firmaet distribuerer overskuddsmat fra matbransjen til ideelle organisasjoner. De gjør en stor samfunnsmessig innsats ved at de gir bort mat til dem som trenger det, og de samarbeider tett med matvareindustrien, dagligvarehandelen og kommunale instanser.

ForMat

ForMat er en sammenslåing av ulike aktører i næringslivet, som sammen jobber for å redusere matsvinnet.

ForMat eies av disse aktørene:

  • NHO Mat og Drikke
  • Dagligvarehandelens miljøforum (DMF)
  • Dagligvareleverandørenes forening (DLF)
  • NHO Reiseliv

Disse aktørene har signert avtalen

  • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
  • Helse- og omsorgsdepartementet
  • Nærings- og fiskeridepartementet
  • Klima- og miljøverndepartementet
  • Landbruks- og matdepartementet
  • NHO Mat og Drikke
  • NHO Reiseliv
  • NHO Sjømat Norge
  • Norske Sjømatbedrifters Landsforening
  • Dagligvareleverandørenes forening
  • Dagligvarehandelens miljøforum
  • Norges Fiskarlag
  • Norges Bondelag
  • Norges Bonde- og småbrukarlag
  • Virke
Relatert innhold

Aktuelt stoff for

  • ForMat (Ekstern ressurs: Nettside)
  • Matvett (Ekstern ressurs: Nettside)