Fagstoff

Dyreeventyr

Publisert: 04.12.2013, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Geit som stanger en kattTheodor Kittelsens illustrasjon til eventyret "Kjetta som var så fæl til å ete".   

Dyr som hovedkarakter

Dyreeventyr er eventyr der hovedkarakterene er dyr. Dyra tilhører gjerne den lokale faunaen. I norske folkeeventyr møter vi vanlige skogsdyr som bjørn og rev, og husdyr som høner eller katter. I eventyr fra andre kulturer kan dyr som løver og elefanter opptre som hovedkarakter.

Eventyret handler om dyras samliv seg imellom, eller om deres samkvem med menneskene. Dyra taler og oppfører seg som folk, men samtidig har de like fullt sin dyrekropp og sine dyresærmerker. I fortellinga går dyreverdenen og menneskeverdenen i ett.

Spesielle egenskaper

En dyreart er gjerne tillagt en hovedegenskap. Reven er lur, katten er beregnende, og bjørnen litt dum, men snill. Hanen og høna opptrer ofte som ektefolk som krangler seg imellom. Dyra får av og til tildelt bestemte samfunnsroller, for eksempel som prest eller dommer.

Flere eventyr forteller om opprinnelsen til et spesielt utseende eller en spesiell egenskap som dyret har. Hvorfor har egentlig reven hvit haletipp, og hvorfor har gjertrudsfuglen en rød flekk på brystet?

Dyreeventyr og dyrefabler

Dyreeventyra er gjerne kortere enn de egentlige eventyra. Ofte er det knapt noen fortelling, men heller en situasjon eller episode. Her ligger eventyra tett opptil den satiriske forma som preger de tekstene vi kaller dyrefabler. Forskjellen på dyreeventyr og fabler er at fabelen gjerne ender med å trekke en bestemt moral ut av det som er fortalt.

Hare og elefantIndisk dyrefabel der haren lurer elefanten med speilbildet av månen.  

 

Oppgaver