Fagstoff

Når skapes merverdi?

Publisert: 07.06.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Fisker holder en stor skrei. Foto.  I en verdikjede er det ofte mange ledd. Noen ganger står en bedrift selv for hele verdikjeden, andre ganger er flere bedrifter involvert. De som bearbeider et produkt et stykke ut i verdikjeden, er gjerne de som har best fortjeneste. Vi skal vise dette med eksempelet vi har kalt «Sol over Gudhjem».

Sol over Gudhjem

«Sol over Gudhjem» er et populært smørbrød fra Bornholm med røykt sild, en rå eggeplomme, tynne skiver av reddik samt løk eller klippet gressløk. Anrettet på den rette måten ser eggeplommen ut som en sol over et vakkert landskap.

Etter andre verdenskrig hadde Norge et desperat behov for inntekter, og det ble viktig å skaffe eksportinntekter. Vi hadde ikke oppdaget oljen i Nordsjøen, men vi hadde fisk, og det var stor etterspørsel etter fisk og fiskeprodukter på det internasjonale markedet.

Danmark fisket mye mindre sild enn Norge, men de tjente langt flere penger. Om du har vært på Bornholm eller i Skagen, har du sett at silderøykeriene ligger svært tett. Det var disse som bearbeidet den norske råvaren.

Fersk fisk. Foto.  I 1950 kostet 100 kilo norsk sild om lag 25 kroner ferdig levert på Bornholm. Her var en rekke mennesker i arbeid hos bedrifter som laget sildeprodukter. Et kilo røykt sild kunne selges for 2–3 kroner, og en boks med innlagt sild kunne koste 4–6 kroner (SNF-rapport 09/05, Om verdiskapning i fiskeindustrien).

Selv om det var Norge som hadde råvaren, fant størstedelen av verdiøkningen sted i Danmark. Slik fikk flere mennesker arbeid, og flere ledd i verdikjeden kunne ta ut fortjeneste.

Det å bearbeide en råvare er den vanligste formen for produksjon. Hensikten er å øke verdien. Når noen er villig til å betale for denne verdiøkningen, kan vi ta ut fortjeneste.