Fagstoff

Skjemteeventyr

Publisert: 04.12.2013, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Der Spargroschen av Wilhelm Leibl. Maleri.Mannen som skulle stelle hjemme  

Ventil for samfunnskritikk

Skjemteeventyra har et mer realistisk preg enn de andre eventyrkategoriene. De gjør narr av allslags toskeskap og tilgjorthet.

De norske skjemteeventyra blei til i eneveldets tid, da vanlige folk verken hadde stemmerett, ytringsfrihet eller pressefrihet. Eventyra fungerte da som en ventil for samfunnskritikk.

De som har makt og myndighet, får ofte gjennomgå. Den folkelige gapestokken rammer spesielt futer (skatteinnkrevere) og prester. Kongen blir likevel framstilt som storslagen og godlynt, men ikke spesielt gløgg. Fanden og futen er et eksempel på et samfunnskritisk eventyr.

En gapestokk for toskeskapen

I skjemteeventyra møter vi mennesker fra alle samfunnslag. Noen er kloke, og noen er dumme. Det er ofte den lure og ordrappe som har framgang i livet. Personer som opptrer som dumme og tilgjorte, blir hengt ut til spott og spe.

Noen eventyr handler om samliv og ekteskap, som for eksempel kjerringa mot strømmen som gjorde opprør mot alt og alle, og den hjelpeløse mannen som skulle stelle hjemme. Mange eventyr handler om beileren som skal ut og fri, for eksempel Prinsessa som ingen kunne målbinde. Disse eventyra gir oss innblikk i datidas kjønnsrollemønster. De mest erotiske skjemteeventyra blei ikke utgitt i de offisielle eventyrsamlingene.

Lyge- og ramseeventyr

Lygeeventyr er fortellinger der den ene løgna tar den andre. Begrepet ramseeventyr brukes om fortellinger der samme formulering gjentas om og om igjen, samtidig som fortellinga tar et skritt videre. Eksempler er Hanen og høna i nøtteskogen og "God dag, mann!" – "Økseskaft".