Fagstoff

Hva driver kinesisk ungdom med på fritiden?

Publisert: 23.08.2016, Oppdatert: 07.03.2017

Ungdom spiller dataspill på internettcafe i Beijing. Foto.

«Fritidssysler» er nærmest et nyord, i alle fall i kinesisk sammenheng. I det tradisjonelle kinesiske samfunnet var moro og underholdning en del av dagliglivets rytme, men det var først og fremst knyttet til forskjellige folkelige og religiøse festivaler. Barn måtte pent ta i et tak når familien trengte det, særlig på landsbygda.

Fra det tjuende århundret av ble det et mer markant skille mellom landsbygda og de moderne byene som vokste fram, særlig i kystområdene. Den største endringen for de unges omgivelser de siste førti årene har imidlertid vært ettbarnspolitikken, som har gjort at mange barn er uten søsken. Det gjelder særlig i byene, der fødselskontrollen var strengest. Her har barnehager spilt en viktig rolle når det gjelder å gi enebarn muligheter til å lære å utfolde seg sammen med andre, og ikke bare være bortskjemte «småkeisere», xiǎo huángdì 小皇帝. På landsbygda var kontrollen mange steder mindre effektiv, så mulighetene til å leke sammen med søsken har vært bedre der. Men fremdeles er det betydelige forskjeller på by og landsbygd i Kina når det gjelder hvordan ungdommen utfolder seg.

Elever gjør øvelser i klasserommet. Foto.Kung fu-øvelser i et klasserom i Shijiazhuang i Hebei-provinsen.

I dag er fritidsaktivitetene til kinesisk ungdom fremdeles i stor grad knyttet til skolesystemet. For det første krever ofte foreldrene at både de mindre og de eldre barna tar ekstraundervisning sent på ettermiddagen eller på kveldstid for å gjøre det så godt som mulig på skolen. Kinesiske foreldre holder streng kustus på barna sine. Et tradisjonelt ordtak lyder slik: Wàng zǐ chéng lóng, wàng nǚ chéng fèng 望子成龙,望女成凤. Det uttrykker et ønske om at sønnene blir som drager (dvs. at de presterer høyt), og at døtrene blir som føniksen (en magisk og vakker fugl i kinesisk folketro). Tradisjonelle kjønnsroller gjør seg fremdeles gjeldende i måten unge får utfolde seg på, men den strenge fødselskontrollen har også etter hvert medført at jentebarn blir satt mer pris på.

Også på felt som vi gjerne regner som hobbyer, ser vi ofte en videreføring av skoleferdigheter. Det kan gjelde felt som lesing, kalligrafi (kunstskrift), sang, musikk, sport og språk.

Kalligrafi på kinesisk innebærer ikke bare å lære å skrive skrifttegn med pensel, men også å øve seg på å skrive fint med vanlig kulepenn. Kalligrafi regnes tradisjonelt som en egen kunstart. Det er en øvelse i mental og bevegelsesmessig konsentrasjon og balanse, og resultatet regnes som et uttrykk for hvor kultivert en person er. For eksempel vil en kinesisk politisk leder den dag i dag få problemer med å bli respektert om han skriver «stygt». I dag har elektroniske dingser tatt over mye av skrivevirksomheten, og det skal bli interessant å følge med på hvordan det innvirker på ungdommens kalligrafiske ferdigheter.

En jente utfører Tai chi på Den himmelse freds plass i Beijing. Foto.Tai chi-øvelser på Tiananmen-plassen.

Wǔshù 武术, eller kampkunster, er en samlebetegnelse for en rekke forskjellige stiliserte kampsporter som er populære blant ungdom. En variant er blitt kjent i Vesten under betegnelsen kung fu 功夫, en sørkinesisk betegnelse som ble popularisert av Bruce Lee og andre. Uttrykket betyr rett og slett «praktiske ferdigheter». Pinyinformen er gōngfu.