Ung i fengsel

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Corbis, NTB scanpix

Det er grunn til å tro at de negative følgene av å oppbevare barn i fengsel er stor, og at det har liten preventiv virkning. I Norge soner de unge sammen med eldre lovbrytere. Ifølge artikkel 37 c i FN-konvensjonen om barns rettigheter fra 1989 heter det at ethvert barn som er frarøvet friheten, skal holdes adskilt fra voksne under soning. Dette er ikke hensiktsmessig i Norge siden det er så få unge i fengsel. Det hadde i så fall ført til fullstendig isolasjon. Så kan man stille spørsmål om det er bedre å sitte sammen eldre lovbrytere?

Ifølge straffeprosessloven kan ikke barn under den kriminelle lavalder (15 år) fengsles eller varetektsfengsles, men unge over 15 år kan både varetektsfengsles og idømmes fengsel. Hvis en person mellom 15 og 18 år skal varetektsfengsles, kreves det i tillegg til de alminnelige betingelser for varetektsfengsling at tiltaket er spesielt viktig (påkrevet), jfr. straffeprosessloven.

For unge med en ubetinget fengselsstraff er hovedregelen at det skal være åpen soning, dette for å gjøre straffereaksjonen så skånsom som mulig. Kriminalomsorgen skal ta hensyn til ung alder og behovet for individuell tilrettelegging og oppfølging. At den innsatte får noen voksenpersoner å forholde seg til og følges tett under soningen, sees på som viktig. Dette gjelder ikke minst unge lovbrytere med utenlandsk opprinnelse. Et tettere samarbeid mellom rettsvesen og barnevern er også ønskelig fra myndighetenes side.

Studier viser at bare 20 % av personer som ilegges samfunnsstraff begår nye kriminelle handlinger. Personer som ilegges fengselsstraff, har en tilbakefallsprosent på 80. Disse tallene skulle tilsi en økende bruk av samfunnsstraff, men de sier også mye om vårt nåværende fengselsvesen.^[1]

Det å havne bak murene som ung kan føre til en negativ identitetsutvikling. Ikke bare blir man stigmatisert av samfunnet utenfor murene, men man er også i et miljø av voksne kriminelle. Rus er også et stort problem i norske fengsler. Miljøforandring og nulltoleranse overfor narkotika ser ut som avgjørende elementer om man skal komme seg ut av en kriminell løpebane.