Fagstoff

Gryende realisme (9–12 år)

Publisert: 15.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Tegnesaker

Tegnestadiene
Lowenfeld mente at alle barn gjennomgår ulike faser i utviklingen av billedlige uttrykk. Noen utvikler seg imidlertid raskt på grunn av stimulans, modenhet og miljø, mens andre bruker lengre tid. Derfor kan barn i samme klasse eller på samme alderstrinn ha kommet på ulike stadier. Inndelingen i stadier må ses på som en veileder og ikke som en eksakt norm.

Barnetegning av fotballspill. Illustrasjon.Gryende realisme 1 Kjetil 9 år 

 

Barnetegning av landskap ved soloppgang. Foto.Gryende realisme 2, Terje 10 år 

 

Maleri av sovende kvinne. Illustrasjon.Gryende realisme Mari 9 år 

 

Denne tegningen finner du også analysert under «relasjoner»

Selv om fantasien ennå er tydelig i tegningene til barn mellom 9 og 12 år, øker behovet for å gjengi virkeligheten. I takt med barnas generelle utvikling vil den tidligere fantasiverdenen gradvis vike for mer realistiske tolkninger av tilværelsen. Barna distanserer seg mer og mer fra de tidligere symbolske tegningene sine og begynner å bli mer kritiske til sine egne tegninger fordi de ikke ligner på virkeligheten.

Lys og skygge brukes ennå ikke for å gi tredimensjonale virkninger, men overlapping er et nytt virkemiddel for å skape rom. For eksempel vil et tre foran huset skjule deler av huset. Tidligere brukte man røntgentegning for å løse dette. Hus som ligger langt unna, tegnes nå mindre enn de som ligger nært. På denne måten oppnås rom og perspektiv i tegningene.

Mennesker tegnes ikke lenger som like skjemaer. De kan skildres forfra eller fra siden, og de har armer og bein med tydelige ledd. Forholdet mellom hode, kropp, armer og bein blir mer i samsvar med virkeligheten, og kjønnsforskjellene blir understreket tydelig. Jenter får skjørt med typiske jentefarger, og guttene tegnes med bukser og blir maskuline.

Barna får nå en mye mer nyansert oppfatning av farger. De kan skille valører og nærliggende farger fra hverandre, og de er opptatt av større realisme og korrekthet også her.

Fra 9- til 12-årsalderen har barna mer kontroll over fargene, og det er ikke lenger nødvendig å bruke malefarger med tykk konsistens. De kan nå i langt større grad blande sine egne farger med vann, for eksempel for å tone ned en bakgrunn.

For å få et mer bevisst forhold til fargebruk bør de heller blande ut sine egne farger enn å ha tilgang på en mengde ferdigblandete farger. Ellers bør elevene etter hvert få mer individuelt tilpasset materiell som passer best til det de vil uttrykke.

 

Utfordringer til deg

Oppgaver

Praktisk stoff for

Relatert innhold