Fagstoff

Ytringsfrihet og demokrati

Publisert: 27.04.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Faksimile av grunnloven. Foto.Grunnloven fra 1814 

Ytringsfrihet og trykkefrihet ble lovfestet i den grunnloven den nye nasjonen Norge fikk i 1814. Men ytringsfrihet er ikke bare en individuell rettighet. Grunnloven gir staten et spesielt ansvar for at ulike grupperinger i samfunnet skal kunne komme til orde.

Ytringsfriheten er grunnlovsfestet

I Norge er ytringsfriheten en rettighet nedfelt i Grunnloven § 100 . I loven kan vi lese i et litt omstendelig språk:

Ingen skal kunne holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap.

I loven får vi også en begrunnelse for at vi trenger ytringsfrihet. Ytringsfrihet er nemlig en forutsetning dersom vi skal kunne søke sannhet og ha et demokrati basert på individets frie meningsdannelse. Bare tenk deg hvordan det hadde vært å velge representanter til Stortinget uten  informasjon om hva de som stilte til valg, mente om ulike saker.

Trykkefrihet

I Vær Varsom-plakatens aller første punkt kan vi lese:

Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

Mediene spiller en viktig rolle når det gjelder å formidle hva enkeltpersoner og ulike grupper i samfunnet vårt mener om ulike spørsmål. Det er i mediene vi får høre om aktuelle saker, og det er journalistenes jobb å undersøke og stille kritiske spørsmål på vegne av oss.

Statens ansvar

Den siste setningen i Grunnloven § 100 blir derfor mediepolitisk viktig. Der kan vi lese:

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Dette kravet kalles gjerne «infrastrukturkravet». At staten har et ansvar for at det er mulig å ha ytringsfrihet, viser hvor viktig ytringsfriheten er for å kunne ha et velfungerende demokrati.

Det er også her vi finner begrunnelsen for å ha en aktiv mediepolitikk. Alle de mediepolitiske ordninger med momsfritak og pressestøtte kan forstås som et tiltak nettopp for å legge forholdene til rette for at det faktisk er mulig med reell ytringsfrihet i landet.

Det samme gjelder utbyggingen av et godt skolesystem. Vet vi ikke hva vi snakker om, kan vi ytre oss så mye vi vil, men vi kommer kanskje ikke så mye lenger dersom vi verken kan lese, skrive eller ha kunnskap om og forståelse av det som skjer i samfunnet.