Fagstoff

Trusler mot prinsippet om ytringsfrihet

Publisert: 27.04.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Kvinne som demonstrerer med munnen tapet igjen. Fotografi.Ytringsfriheten er under press i mange europeiske land, som her i Ungarn.  

Mange opplever at ytringsfriheten er under sterkt press i Europa i dag. Mange av terroraksjonene i europeiske storbyer de siste årene er rettet mot det frie ord. Men også myndighetene strammer grepet.

Dødstrusler mot kritisk satire

I 2005 publiserte den danske avisen Jyllandsposten en karikaturtegning av profeten Muhammed. Dette gjorde redaksjonen etter at det ble kjent at mange tegnere unngikk å tegne profeten av frykt for represalier fra ytterliggående muslimer. Jyllandsposten trykket karikaturene, det samme gjorde den norske avisen Dagen. Tegningen skapte sterke reaksjoner over hele verden, og den danske tegneren Kurt Westergaard ble truet på livet og utsatt for drapsforsøk.

Ti år etter ble tolv mennesker drept under angrepet på det franske satirebladet Charlie Hebdo, et blad som er kjent for å gjøre narr av de fleste aktører i samfunnet.

Journalister særlig utsatt

Hvis du jobber som journalist, er du helt avhengig av at det er tillatt å ytre seg, og du er avhengig av at kildene dine tør å gi deg opplysninger. Men i mange land er ytringsfriheten begrenset, og det er rett og slett livsfarlig å jobbe som journalist. I en krigssone, et konfliktområde eller under et undertrykkende regime er det ikke fritt fram å fortelle om hva som skjer. Mange journalister jobber med livet som innsats. Ifølge organisasjonen The Committee to Protect Journalists har over tusen journalister blitt drept på jobb siden 1992.

I Norge er ikke journalistyrket like farlig som i andre land. Men likevel har også norske journalister opplevd å bli truet på livet av kriminelle og ytterliggående grupperinger.  I 2013 la SKUP («Stiftelsen for en kritisk og uavhengig presse») fram en rapport der 3.697 journalister og 218 redaktører hadde svart på spørsmålene. I rapporten kom det fram at hver tredje av de spurte journalistene hadde blitt sjikanert eller trakassert i løpet av de fem siste årene. Hver femte hadde blitt truet, mens to av 100 hadde vært utsatt for vold.

Represalier fra myndighetene møtes med selvsensur

I den senere tid har vi sett at myndighetene i enkelte europeiske land ønsker å begrense retten til frie ytringer. I et land som Tyrkia fengsles jorunalister som kritiserer myndighetene, og sosiale medier som distribuerer kritiske ytringer, stenges ned. Det har medført at mange medier har pålagt seg selv en form for selvsensur. Tyrkiske myndigheter har også bedt tysk påtalemyndighet etterforske en tysk komiker for å ha fornærmet den tyrkiske presidenten.

Varslere møtt med negative sanksjoner

I 2015 svarte 801 norske rektorer og skoleledere på en undersøkelse fra Respons Analyse om det er aksept for å yttrykke seg kritisk til norsk skole. To av tre svarte at de ikke følte at de kunne ytre seg kritisk. Også i politiet er man forsiktig med å si fra. I mars 2016 vedtok forbundsstyret i Politiets fellesforbund at de ikke ville anbefale sine medlemmer å si fra dersom noe var kritikkverdig på arbeidsplassen.

I det private næringslivet blir det sett på som illojalt å kritisere ens egen arbeidsplass, selv om samfunnet vil ha nytte av at ansatte varsler om kritikkverdige forhold. For å styrke muligheten til å si fra, er retten til å varsle og vernet mot gjengjeldelser nedfelt i arbeidsmiljøloven §§ 2-4, 2-5 og 3-6. Her står det også at arbeidsplassen har en plikt til å legge forholdene til rette for varsling.