Fagstoff

Ytringsfrihetens grenser

Publisert: 27.04.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Tavle der noen har skrevet Norge for nordmenn. Foto.Hvordan vil en innvandrerelev oppleve det å bli møtt av en slik ytring i klasserommet?   

Selv om det er ytringsfrihet i Norge, er det ikke fritt fram å uttale seg krenkende om personer eller grupperinger du misliker. Hensynet til folks personvern begrenser hvilke ytringer du har lov til å komme med i det offentlige rom. I noen yrker er man også underlagt taushetsplikt.

Hatefulle ytringer

Ytringsfriheten er begrenset av straffeloven § 185 som forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer. Det kan straffes med inntil tre år «å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering, eller nedsatte funksjonsevne». Når prinsippene om ytringsfrihet og prinsippene om personvern barker sammen, står man ofte overfor vanskelige saker der det gjerne er uenighet om hvor grensen går. For når er noe en trussel? Og hva vil det si å vise «ringeakt»?

Personvern

Leger, ansatte i barnevernet og lærere har for eksempel ikke lov til å ytre seg fritt om mennesker de møter i arbeidet sitt. Er du representant i elevrådet, må du skrive under på at du ikke skal gå ut med alle opplysninger du kan komme til å få tilgang til.

Derfor havner for eksempel ansatte i barnevernet i et dilemma: I mediene forteller folk om sine erfaringer, men som ansatt i barnevernet kan de ikke svare på tiltale og fortelle sin side av saken. Da kan de nemlig bryte reglene for personvern.

Forhåndssensur

Selv om lov om ytringsfrihet ikke tillater forhåndssensur, gis det noen unntak. Det kan for eksempel være lov å sensurere brevene til folk som sitter i fengsel. Loven sier også at forhåndssensur er tillatt der «det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder». Derfor har filmer som vises på kino, aldersgrenser.

Til refleksjon

Hvorfor tror du man tenker seg at levende bilder er mer skadelige for barn enn for eksempel ytringer som kommer i form av skrift, lyd eller stillbilder?